Håndarbeid var absolutt ikke favorittfaget på skolen. Det ble svettet over strikkepinner, symaskina hadde en lei tendens til å løpe løpsk og timene var stort sett endeløse og preget av intense bønner om at skoleklokka skulle ringe. Slik sett var det på ingen måte opplagt at man skulle ende som sydame...
Men samtidig som man ved enhver anledning søkte seg vekk fra håndarbeidssal og over til smie og sløyd, broderte man med stort pågangsmot og friske farger hjemme. Og det å ha friheten til å leke med farger, prøve nye mønster, tegne med kulepenn på stoffet og sette i gang - det var en motivasjon til å fortsette.
Slik er det med mye. Hvis vi vil, får vi det til. Derfor stiller Fruen alltid et motspørsmål når hun blir spurt om hvorvidt det er vanskelig å brodere, sy eller strikke. Hun spør ; vil du virkelig dette?
Og om svaret er ja, synes Fruen det bare er å sette i gang. For det du vil, det klarer du. Selvsagt er det ikke nødvendig å sette i gang med en komplett bunad hvis du aldri har brodert et sting i hele ditt liv. Men samtidig, ikke heng deg opp i hvor lurt det er å øve på påskeløpere og nissebrikker. Finn et håndarbeid som motiverer deg og sett i gang!
Som dere ser, det har skjedd noe med stinglengde og tetthet de siste tredve årene....
Dette innlegget står også på trykk i Asker og Bærum Budstikke i dag, som en presentasjon av Fru Storlien.
Vi er noen lokale bloggere som deler en spalte, og det er kjempestas å være med i denne gjengen.
Fantastisk utvikling i broderinga, skulle bare mangle egentlig for du har jo øvd deg en del. ☺ Men det er som du skriver, hvis man virkelig vil noe, så får man det til.
SvarSlettMoro med spalteplass.
Sommertid: så bra! Og ja, det er bra å øve, og å ha et mål.
SvarSlettElisabeth: Joda, jeg broderer jo litt så det skulle bare mangle...