sånn foreldre ikke liker

For å være ærlig. Fruen liker ikke Halloween. Det er en skikk som har kommet hit via amerikaniserte markedskrefter og som har mistet all annen misjon enn å skaffe små sukkerunger enda mer sukker.
Men. Det er to barn i huset som synes Halloween er et lys i mørket og en kilde til planlegging i lengre tid. De har gått i nabolaget, de har snop lagret på steder en mor ikke tenker på å lete og de synes det var en strålende flott kveld.
Det er ikke slik at alt barn liker som vi foreldre ikke liker skal være greit, men noen ganger får man bare innse at slaget er tapt, åpne dør og dele ut snop, smile blekt til små monstre og innerst inne tenke at julebukker er da mye hyggeligere.
Men. Vi har julebukker i nabolaget også. To måneder etter Halloween...Så det er absolutt ingen konkurranse.

Og det er en gang slik at verden forandrer seg. Ved nærmere ettertanke var det et og annet vi også synets var livsviktig da vi var barn og unge som våre foreldre ikke så verdien av.

Mor i Barndommens dal syntes ikke fest på det lokale samfunnshuset var et must. Og spesielt ikke før vi hadde oppnådd en viss alder...Fruen derimot, mente at dette var særdeles viktig og en naturlig del av livet straks man var konfirmert.
Hva hun ville sagt om hun visste hvordan vi venninnene spleiset på en inngangsbillett og deretter stod i dårlig lys og kopierte inngangsstempel med rød, blå eller svart tusj kan man jo bare tenke seg.

Far i barndommens dal syntes overhodet ikke noe om at jenter smakte alkohol og hadde et og annet å si om fulle kvinnfolk. Selvsagt  har han et poeng, fulle kvinnfolk er ikke noe vakkert syn. Men det er heller ikke fulle mannfolk. Og de små slurkene vi klarte å svelge gjorde oss hverken nevneverdig fulle eller alkoholiserte. Stort sett syntes vi bare det var vondt.

Foreldre legger føringer basert på egen oppvekst, egne verdier og ikke minst - sitt erfaringsgrunnlag. Og det siste punktet er viktig å tenke på. For erfaringene tilegner vi oss, de kan ikke formidles fra andre.

Noen ganger går det ikke helt etter planen; Vi kan bli tatt med for dårlig påtegning eller for sterk alkoholånde eller bli skjelt ut av en nabo som ikke bifaller Halloween.

Det finnes andre og viktigere kamper og diskusjoner vi bør ta med de søte små...Men om vi hele tiden setter foten ned og bruker argumenter som  jeg liker det ikke, det bare er sånn, eller det var ikke vanlig i min barndom, er kampen tapt, respekten for mor, far eller begge tapt og muligheten for videre diskusjon er borte.

Å bruke en kvart sommerjobblønn på å rette ut en mislykket permanent var muligens ikke den mest veloverveide økonomiske disposisjonen. Spesielt ikke fordi man noen uker senere klippet av seg hele hårsoppen og derfor  kunne brukt oppsparte midler til noen mer varig.
Å utsette innlevering av viktige skoleoppgaver til siste kveld / siste morgen er definitivt ikke noe foreldre bifaller, og det er noe vi på det sterkeste fraråder. Aldeles uten tanke på egne stiler som ble skrevet mens Nattønsket surret i bakgrunnen,  på skolebussen eller rett og slett resirkulert. Men barnet må selv oppleve skammen i å bli tatt med en mistenkelig velkjent stil eller føle panikken når et høyst ubeleilig strømbrudd eller sviktende internett umuliggjør ferdigstillelse fra 06.45 til 07.30.

Noen ganger tenker man tilbake på tiden hvor de søte små var så små at det største problemet var hvorvidt de sov hele natten eller ikke, om de for himmelens skyld kunne la være å våkne 05.15 hver fridag og alle avtaler om sosialt samvær utenfor barnehage og skole var foreldrestyrt og oversiktlig.
Den tiden er forbi for lengst...
Det er stadig nye diskusjoner, nye utfordringer, nye barrièrer og barrikader som skal forseres.
Da er tross alt en monsterkveld med påfølgende sukkersjokk en filleting.
Halloween er kommet for å bli, selv om vi ikke har det mest grøssale huset i mils omkrets. Vi har for såvidt ikke det mest julete heller, eller det mest påskepyntede.
Men den dagen noen prøver å innføre Thanksgiving altså, da sier Fruen stopp. Så sant det ikke er et amerikansk svigerbarn da.

PS.
Kjære mor og far i Barndommens dal. Dere tapte noen kamper. Det gjør vi alle, både foreldre og barn. Men dere lærte meg noe viktig; å ta seg tid til diskusjoner og å være tilstede som foreldre.
Og i etterpåklokskapens ånd; kanskje hadde livet vært like ok om tre-fire år hadde blitt brukt på en høyskole med studier i norsk eller engelsk litteratur...