Det er ikke alle forunt å smette rett inn i konfeksjonsstørrelser. Noen er for lange i beina, andre er litt for kompakte rundt hoftene og atter andre har ujevn skulderhøyde.
Dermed er det duket for gode muligheter for en sydame som utfører rettinger av klær. Nå markedsfører forsåvidt ikke Fruen at hun bedriver den slags ettersom hun egentlig ikke legger opp ermer på dressjakker, forminsker snitt i ballkjoler eller endring halsringning på paljettopper.
Men om en potensiell kunde ringer på en god og rolig dag er man gjerne lett å overtale og kan finne på å si ja til de fleste oppdrag. Akkurat dette er noe man jobber med - det å høflig takke nei til jobber man egentlig ikke vil ha, men sier ja til for å være kjekk og grei.
Og så sitter man der da, med kjeften full av knappenåler og forbanner vekselvis seg selv og de som jobber med mønstergradering.
For ærlig talt:
Det er ikke slik at mennesker som bruker størrelse 48 oventil automatisk er 1,96 høye og har en armlengde som en diskoskaster med slarkete skuldersenefeste.
Og i den anledning kom man til å tenke på følgende gullkorn fra en velbygd bekjent som hadde investert i ny badedrakt:
Helsikes heller - jo større jeg blir jo mindre stoff trenger jeg i skrittet på badedrakta!
Men nå skal gapet renskes for knappenåler og genseren plukkes fri for trådstubber.
Nå er det helg!
Ha ha ha, den uttalelsen tok kaka..
SvarSlettFlirer litt. Og samtidig sender jeg et sterkt spark til konfeksjonsindustrien som tror at alle norske damer passer inn i str s-l eller 36-42.
SvarSlettOg hvis du virkelig er så syndig at du ikke gjør det, skal du leve ditt liv i en sekk av en genser og bukser med liv oppunder puppene og beinlengde verdig salige Leif Juster...