dypdykk i emosjonelle berg- og dalbaner

Dagens tips går til de foreldre der ute som
a. tidvis føler seg som akterutseilte dinosaurer uten evne eller vilje til å leve seg inn i avkommets emosjonelle berg- og dalbaner
b. har spart på dagbøker, skoledagbøker, lapper eller andre skriftlige kilder fra egen oppvekst.

Ta deg tid til å lese. Ikke nødvendigvis side opp og side ned, men i det minste litt her og der.
Mest sannsynlig vil du oppdage at mye av det de søte små går gjennom har du også vært gjennom. Misforståtte kommentarer fra venninner, ubesvart kjærlighet, foreldre som ikke forstår en dritt, lærere som ikke innser potensialet i dine febrilske forsøk på tolkning av dikt eller innovative bøyning av franske verb. Det ligger der, noen ganger slår det i mot deg som en slegge, andre ganger mer subtilt mellom linjene.
Det kan være den buksa du ønsket deg en hel vinter som du endelig fikk, en dag før en ny modell inntok førsteplassen.
Det kan være han der kjekke i klassen over som du tror du har sjanse på som plutselig dukker opp med dame.
Det kan være en venninne som plutselig får en ny bestevenninne og som selger deg for en kobbermynt.

For egen del er et av høydepunktene å lese om speiderturen til Australia, og alt vi opplevde der. Blant annet smakte vi kebab for første gang...Og vi ble tilbudt dop utenfor en 7-11 på Hawaii. 

Et annet høydepunkt er da klasseforstanderen i fjerde klasse mistet sin gudstatus etter å ha fortalt klassen at Alexandre Dumas skrev Ringeren i Notre Dame. Gråtkvalt berettet frøken Storlien om hvordan skuffelsen rev og slet ettersom alle og enhver burde vite at den ble skrevet av Victor Hugo.

(uspiselig elev? ).

Eller da, sultforet på amerikansk visvas som vi var, speidermøtene måtte flyttes fra en dag til en annen slik at vi rakk hjem for vår ukentlige dose Dynastiet.

Det er ikke fullt så stas å lese om kjærlighetssorg(er) og hvor mye energi man var villig til å legge ned i jakten på gutter og det perfekte antrekk. Ei heller å se hvor villig man kunne skifte stil for å tekkes den eneste ene.

Men kanskje er det sunt å lese om akkurat den delen nå som vi river oss i håret over hvor lang tid enkelte i husstanden er villige til å bruke på badet?

Selv om mye har forandret seg er likevel det grunnleggende likt - det er ikke lett å å vokse opp og krafse seg en egen nisje i verden.
Og som en ekstra bonus, kanskje du som Fruen, finner ut at siste dagbok ender der voksenlivet begynte for fullt  - med å møte han som skulle bli Høvdingen.
Akkurat der var det definitivt høy putefaktor grunnet en avsindig bruk av adjektiv og liksom, hvis, kanskje og dersom atte...