(vampyr)øyet som ser

Fredag kveld så vi, Queenie og Fruen, Breaking Dawn part 2.
Og joda, her er det hjerte-smerte og lidenskap som kanskje den ene er for ung til å forstå og den andre for gammel til å tro på.  Likevel lot vi oss begeistre, slik man lar seg begeistre av gode filmtriks, en real kjærlighetshistorie, noen heftige slåsskamper og troen på det gode.
Men så er det disse logiske bristene da, som Fruen ikke kan la være å henge seg opp i.
Og rent bortsett fra at man vet at det hverken finnes vampyrer eller varulver så har det dukket opp et par-tre små spørsmål som ikke lar seg løse:

1.  Hvordan kan vampyrer forplante seg?
De har ikke kroppsvæsker, noe det henvises til ved at de ikke trenger gå på toalettet og ikke trenger blunke.
2. Hvordan kan vampyrer lage disse Hollywood-lydene når de kysser?
Ok, dette er ikke med i boka, men det er på filmen og vampyrer har fremdeles ikke kroppsvæsker.
3. Hvorfor har vampyrer fruktfat i stua?
Og da snakker vi om spiselige fruktfat, ikke brukt som beskrivelse av kjekke menn.
4. Hvorfor glitrer de ikke hver gang de er i sola?
Det var jo et av høydepunktene i den første boka; når Edward gikk ut på åpningen i skogen og huden hans glitret som om den var av diamanter. Vi vil se diamantglitter hver gang de spretter spenstig gjennom solskinnet
5. Og er det sannsynlig at man i en alder av 42 år gleder seg så mye til å se en vampyrfilm at man derfor sprenger et blodkar i venstre øye og ser ut som en vampyr-wanna-be?
Eller er dette bare et av skjebnens onde luner og et hint om at alderdommen nærmer seg?

Det er ikke sånn at man ligger søvnløs og grunner over dette, men det er likevel slikt som surrer rundt i bakhodet og som muligens tar bort noe av gleden over selve historien. Derfor, om noen har gode løsninger på disse spørsmålene, ville Fruen være takknemlig for innspill.