om å gå på kafé

Det er deilig med slike høstdager hvor himmelen er litt ekstra blå, løvet har begynt å gulne og alle høstens konfirmanter er ute av systemet.
Da kan man med lett hjerte møte en venninne og med stor entusiasme fordype seg i fagprat over en utendørs kaffekopp.
Og om du, og dette gjelder kanskje særlig menn av den slitne sorten, en dag sitter på kafé et eller annet sted i vårt langstrakte land og hører to damer snakke om:
Prikking, spiling, fordeler og ulemper ved bruk av underskjørt og ikke minst - fordeler ved kortere stakker, så ha dette i bakhodet:
Muligens sitter du ved siden av to helt normale damer som syr bunad. Det er ikke sikkert du sitter ved siden av to kontaktsøkende damer som diskuterer mer kinky saker...

Akkurat hvorfor vi i dag hadde en slik sterk magnetisme på slitne karer vet vi ikke. Men dette har virkelig vært dagen for potensielle nye bekjentskap. Det kan ha vært våre blide åsyn, det kan være de snappet opp spennende ord fra samtalen, det kan hende de generelt var utsultet på kontakt.
Uansett, selv om det er hyggelig med blide folk og nye bekjentskap, og det ikke er noen regel om at man ikke snakker med de på nabobordet så er det likevel slik at når de på nabobordet ufortrødent snakker videre om sine sting&ting så er dette fordi de ikke er like sugne på kontakt. Og samme hvor du er sydd, og med hvilken type sting så vil de antakelig hverken høre om eller se stingene dine.