I den første perioden som lærling var det fast takst at man ble sendt på polferd hver lønningsdag. Med lommene fulle av sedler og huskelapper gikk turen til nærmeste pol der man handlet for sjefen, sydama, butikkdama, buntmakeren og ( hvis det ikke var husleie og andre stygge innhugg i mager lærlingelønn ) en flaske La Salle eller lignende umoden drikke av overmodne druer til eget forbruk.
Her er det hverken pol i gangavstand eller lærling. Men på dager som i dag, når man klipper hakk etter hakk etter hakk til takkekanter til trøye fra Øst-Telemark hender det man ønsker seg en lærling.
For selv om Fruen er fullstendig klar over at den tid er forbi der lærlinger kunne brukes til polferder, gulvvask, opplegg av ermer og andre mindre meningsfylte oppgaver så er det akkurat disse oppgavene man aller helst skulle satt bort.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar