damen med den dype stemmen

Man møtte endel mennesketyper mens man jobbet som diskenspringer.
Søte eldre damer hvis verden falt i grus fordi billedvevgarn i farge 14-83 var utsolgt, eller fordi det ikke finnes rundpinner i lengde 75 cm.
Finansfyrsten som skulle gi sin meget slanke veninde en liten gave, og som var i stand til å bli relativt ufin hvis ikke ønskede kofte kunne oppdrives i størrelse xxx-small.
Kjendisen som ble relativt ironisk når han måtte stave etternavnet sitt.
Damer med åh-så dårlig tid og som ble krakilske og truet med å gå til konkurrenten hvis brannalarmen gikk og alle måtte ut på gata til vi hadde funnet årsaken til ulyden.
Menn med åh-så dårlig tid som ikke kunne vente fordi de hadde et viktig møte de må rekke.
Og en sjef som med jevne mellomrom innprentet oss at medlemmer av en viss familie overhodet ikke kunne pålegges å vente, og som derfor skulle gå foran alle andre i køa.

Og, hvor ofte sjekker du hvem som står bak deg i kassekø?

Så tenk deg hvordan det føltes når du plutselig oppdaget at fjerdeperson i kassa var nettopp et medlem av nevnte familie og det samtidig var klart og tydelig at de tre foran ikke på noen som helst måte hadde tenkt å oppgi sin rettmessige plass.
Fruen svettet...

Da opphevet den lille damen sin lett gjenkjennelige røst og sa med et smil Ikke stress for min del, jeg har godt tid.
Og selv om alle da automatisk spratt til side for prinsesse Ragnhild ventet hun pent på tur og hadde, når hun omsider slapp til, noen hyggelige og beroligende ord til en forholdsvis stresset kassadame.
Etter dette har den lille damen med den dype røsten hatt en helt egen plass i hjertet til Fru Storlien.
Og i dag tenker vi litt ekstra på henne - hun var en real dame.