ny sesong

Det er seks år siden man tok de første, skjelvende skritt inn i et kurslokale for å stå foran forsamlingen.
Fruen var, for å si det mildt, særdels ukomfortabel med settingen og kjørte oppmuntrende dialog med seg selv i bilen til og fra. Og først den siste kvelden turte man å innrømme for elevene at dette faktisk hadde vært debuten.
I dag er det på´n igjen og en ny kurssesong braker løs. Selv om det nærmer seg tretti kurs, av type dag-, kveld- og helg er det alltid litt spennende og litt skremmende.

Og det hender, på slutten av en sesong, at Fruen tenker at nei, dette gidder jeg ikke. Nå vil jeg har fri på kveldene. 
Men så er det stille noen måneder og så begynner det å rykke litt, man følger med på antall påmeldte, gelder seg over å se velkjente navn dukke opp igjen og er spent på de nye.
Og i bakhodet ligger en liten tanke og gnager - det er jo dette som er moro. Det er så mye mer givende å dele fagkunnskap og bunadglede enn å sitte og sy. 

Hmmm, kanskje på tide med en liten revurdering av hva som er viktigst og riktigst å jobbe med? Det har vært gode år med arbeidsplass i andre etasje / kjøkkenbordet/sofakroken. Det har vært fine kunder og stor frihet. Men er det dette man skal jobbe med resten av livet eller er det på tide å skifte retning?

Og, hvor ofte kan man egentlig skifte retning...Fruen er inne i en fase der mye skal avklares, mange tanker og ideer skal på plass. Det er en fase der man aller mest kunne ønske seg en god fe som svinger tryllestaven og forteller eksakt hva man skal fokusere på, hva man er aller best på og bør satse på.

Men siden slike feer tydeligvis bare finnes i eventyrene blir det smått med inspirerende stjernestøv og det blir stadig mer tydelig at det er Fruen selv som må bestemme seg.