Husker dere de fantastiske brudekjolene som regjerte kirker og festlokaler på det glade åttitall?
Heldigvis, kan man kanskje si, er den slags stas en saga blott og de færreste ønsker å gå til alters seende ut som en fluffy marengs.
Fruen kom til å tenke på disse kjolene i dag. Ikke fordi hun er giftesyk eller ønsker å fornye løftene, men rett og slett fordi hun under arbeidet merket en stigende lyst på marsipankake. Ja, etter hvert som tiden gikk ble søtsuget foruroligende stort og det eneste tankene dreide seg om var bløtkake med marsipanlokk og lekre roser.
Forklaringen var latterlig enkel...
For den hvite Lundebybunaden er faktisk oppsiktsvekkende lik en lekker kake.
Eller hva synes du? Klarer du å se på disse broderiene på hvit ull uten å tenke kake, kake, kake?
Visste du forresten at de hvite bunadene dukket opp som et resultat av vareknapphet under og etter annen verdenskrig? Fargemidler til stoff var dyrt, og vanskelig å få tak i. Og vips, der oppstod det hvite varianter av enkelte bunader. Ikke like varig som en blå eller svart stakk kanskje, men fint likevel.
Hvit lundeby er fin ja. Jeg sliter litt med valget mellom sort og hvit, men tipper det blir arvet en sort og da er jo valget tatt.
SvarSlettJeg skjønner godt du er i tvil! Den hvite er søt ( det finnes ikke mer dekkende ord), men den svarte holder seg nok bedre. Men hvis du kan arve er du jo dobbel heldig - arvebunad er stas og valget blir tatt for deg:-)
SlettDu har rett, bildene dine får meg til å ha lyst på marsipankake. Mmmmm.
SvarSlettBunaden forsvinner ut av huset i dag. Det demper nok mitt søtsug ( håper jeg ).
SlettHa ha ha, ja. Virkelig innbydende broderi.
SvarSlettVeldig! Og så er den utrolig pent brodert i tillegg. Og det kan jeg si med hånden på hjertet siden det ikke er jeg som har håndtert nåla.
Slett