tirsdag 25. september 2012

Frafall fra yrkesfag

Aftenposten i dag:
Et innslag om at frafallet fra yrkesfag fortsetter og at læreplanen Kunnskapsløftet ikke har fått flere elever i videregående opplæring til å fullføre utdanningen.

Forsåvidt ikke noe nytt, men gledelig at det i det minste omtales. Særlig er det viktig å få fokus på dette nå, når det fra flere fylker meldes om ønsket sammenslåing av skoler og spissing av kompetanse.
Den videregående skolen i Barndommens dal blir truet med nedleggelse av byggfag, her vi bor nå skal linjer legges ned, flyttes og fjernes. Og mest sannsynlig gjelder dette andre deler av landet også, ikke bare de skolene vi selv har et forhold til.

Og nederst i dette innslaget kan man lese følgende:

For å styrke de faglig svake elevenes kunnskaper mener han det bør vurderes å innføre et ekstra år, VG0, før elevene kan starte i videregående opplæring.

Punkt 1:
Hva er en faglig svak elev?
Er det en elev som ikke gjør det så godt i teoretiske fag?
Isåfall, dere der oppe i systemet, vil jeg gjerne si at folk ikke nødvendigvis er dumme fordi de velger yrkesfag. Du kan være en drivende dyktig håndverker selv om du ikke evner eller lyster å fordype deg i politiske analyser eller radbrekker franske verb. Og noen av de som ikke klarer pensumet i matematikk for VG2 kan kanskje beregne materialforbruk og fortjeneste mye raskere enn en akademiker.

Punkt 2:
Et ekstra år?
Som skal inneholde hva?
Slik videregående utdannelse er lagt opp i dag er det større vekt på teoretiske fag enn før Kunnskapsløftet. Dette var ment å øke yrkesfagenes anseelse, og å gjøre det lettere for elevene på disse linjene å gå videre og ta høyere utdannelse. For; yrkeslivets nirvana er visstnok en akademisk løpebane, et kappløp mot tindene i departement og næringsliv.
Hvis du går på skole for å bli bilmekaniker, eller gullsmed, eller snekker så har du antakelig valgt dette fordi du er mer interessert i dette enn i samfunnsfag, norsk og engelsk. Og da kan det oppfattes som relativt unødvendig å bruke en av ukens fem skoledager på "bokfag".
Hva med å heller gå tilbake mot den gamle modellen, øke fokus på de fagene eleven faktisk har valgt linje etter og innse at noen er mer interessert i praktiske enn teoretiske fag?

Punkt 3:
Nå må dere for guds skyld slutte å fremstille yrkesfagene som en nødløsning for de mindre flinke.
Det i seg selv er nok til å ta fra ungdommen lysten til å søke seg inn på disse linjene.
Det får så være at vi i Noreg har en lovfestet rett til videregående utdannelse, og at målet for mange er en videre utdannelse innen akademia. Det er behov for og plass til andre yrkesgrupper også.


Vi håndverkere er ikke stokk dumme selv om vi har valgt en annen utdannelse enn den myndighetene setter som en standard, vi har bare valgt en litt annen løsning.


4 kommentarer:

  1. Forskning (lesesenteret, Universitetet i Stavanger) viser at en stor andel av NAVs unge brukere har lese- og skrivevansker (dysleksi og andre vansker). Dette (og mattevansker) regnes for å være en viktig årsak til frafall fra vg skole. Jeg vet ikke om jeg synes et nullte år i vg skole er den beste medisin for akkurat den problemstillingen, men i alle fall er det sikkert at lese-,skrive- og matteferdigheter er basiskompetanse som trengs i akademiske såvel som håndtverksfag. Hva med å gjøre en større innsats i grunnskole?!

    SvarSlett
    Svar
    1. Veldig godt poeng!
      Jeg er enig i at lese-, skrive- og matteferdigheter trengs i alle fag, men jeg synes det blir litt mye av det på yrkeslinjene ( og ja, jeg vet det ikke heter det nå lenger).
      Og som du sier, hva med å gjøre en større innsats i grunnskolen? Jeg tipper at mange som går gjennom skolen uten å tilegne seg grunnleggende lese- og skriveferdigheter/ eller mangelfulle, sliter med manglende motivasjon for videre skolegang.
      Og så er det jo slik at det ofte er større søkning og dermed kreves det høyere snitt for å komme inn på studiespesialisering, noe som igjen fører til at mange ender opp på andre- og tredjevalg fordi de "må" inn på en linje de ikke nødvendigvis er übermotiverte for å gå. Og da har vi det gående...

      Slett
  2. Større innsats i grunnskolen er vel og bra. Men også der blir undervisninga stadig mer basert på tekst og mindre på praktiske tilnærminga te læring. Det koste mer å lag painnkak einn å les om proteina og karbohydrata. Mang e skolelei læng før dæm kjæm på videregående. Teoretiseringa av de yrkesrætta fagan e ei nasjonal Tragedie. Og for mange unge sjela ei personlig tragedie.

    SvarSlett