nytt svennebrev

Noe av det vanskeligste med å være i en prøvenemnd er dette:
å ikke si for mye, ikke være for entusiastisk.

Vi skal se og vurdere, stille spørsmål og følge opp det kandidaten gjør. Men om kandidaten selv er nervøs og preget av stundens alvor, så kan vi ikke si dette går så bra, om fire dager er du svenn. Selv om vi er ganske sikre på at dette går veien.
Vi må vente til bedømmelsen, til vi sitter der med en bunad som er akkurat så ferdig som den skal være og deloppgaver som er akkurat det de skal være. De siste ukene har vi vurdert en svenneprøve der  
oppgaven har vært å sy en Vestfold 56-modell, utføre påtegning, brodere og å sy detalj av herrebukse. Samt vise kundebehandling, måltaking, innprøving og svare på nemndas spørsmål.

I dag var det tid for innlevering. Og vi kan nå glede oss over at det finnes enda en bunadstilvirker i Norge.

Man blir ikke flinkere av å ha dette papiret på veggen. Men det er likevel et bevis på at man har tatt en utdannelse og behersker et fag. I en tid der stadig flere velger å flagge ut produksjon er det derfor ekstra gledelig å kunne flagge litt her hjemme, for vår nye svenn og facebook-venn.
For om kandidaten er aldri så hyggelig så er det dette med å fremstå som en nøytral nemnd, og derfor måtte Fruen pent vente til hun kom hjem i kveld med å logge seg inn og sende venneforespørselen. Som heldigvis ble godtatt...

Og nå er det helg. Hurra for det også!