Det aller siste bildet ble tatt en av de siste dagene vi var sammen i New York.
Ikke lenge etter stod vi på JFK, den ene skulle fly til Chicago den andre til Oslo.
Det var trist å skilles, men som Storesøster sa slapp nå av, vi sees snart igjen.
Og så gikk hun gjennom sikkerhetskontrollen.
Og det er det siste minnet; storesøster med den røde og grønne allværsjakken som jeg syntes gnisset så irriterende ( jeg skulle så inderlig gjerne hørt den lyden igjen), skinnsekken og det gode smilet. Storesøster som vinker til meg og forsvinner rundt et hjørne i korridoren.
I dag skulle og burde hun ha fylt 45 år.
De er ikke gode disse dagene som har blitt så tomme.
Er det ikke rart hvordan man husker detaljer? Som den gnissende allværsjakka. Sender deg en klem.
SvarSlettSå trist, fru Storlien. En klem til deg!
SvarSlett:-( Klem og varme tanker sendes i din retning!
SvarSlettDu skriver så flott og sårt.
SvarSlettVerdens varmeste klem sendes deg, sånn litt i etterkant!
SvarSlett