Jo takk, aldeles strykende

Som alle vet, er det viktig å ha godt utstyr til den jobben man skal utføre.
Så da strykejernet sa takk for seg med en fiffig avskjedssalutt her en strevsom dag var det liten tid til å sette seg ned og fundere på hvilken modell man skulle anskaffe.
Det var snarere snakk om å hive seg i bilen og valfarte til nærmeste forhandler av elektriske varer.

Vel hjemme igjen ble gammelt jern fjernet og nytt pakket ut. Fruen som regner seg som relativt dreven på dette med strykejern kastet et kjapt blikk på bruksanvisningen og konstaterte at det kunne oppstå vond lukt første gang jernet var i bruk. Det vanlige maset om å alltid slå av jernet etter bruk, tømme det for vann og alt slik skummet man lett gjennom.

På med jernet og en lett eim bredde seg. Fruen var klar for innstas. Men virket jernet?
Nei, samme hva slags varme man kjørte på med så var resultatet elendig og Fruen sa stygge ord inni seg og så for seg ny tur til butikken for å klage på råtten kvalitet og lumske selgere.

Heldigvis, for egen selvfølelse, ventet man litt med avmarsj. Nåja, kanskje mest fordi det er lite fristende å kjøre rundt med et varmt strykejern i bilen...
Og da man skulle pakke bomkjøpet ned i eska igjen og bare skulle sjekke om sålen var avkjølt nok til å tåle omgang med papir oppdaget man det...
Beskyttelsen som skulle fjernes før første gangs bruk...

Selvsagt var dette nevnt i bruksanvisning for dummies, og selvsagt fungerer jernet aldeles strykende.