på bytur

Der går vi, i en av landets store byer, og ser på gamle kirker, snoker i butikker med fristende salgstativ, spiser lunsj og trives som bare en nydusjet familie rett fra fjellet gjør i storby.
Og mens vi går der og er akk-så-byvante verdensborgere kommer det fra det ene barnet:

- hvor er shuttle?

Vi voksne sier bare - eh? Shuttle? Og prøver å lage en dialektvri på dette stedsnavnet for å avgjøre om dette er et sted med historisk relevans, et sted vi burde hørt om. Er det en gård med en fryktinngytende historie, en liten øy med lutter idyll, er det kjent fra film, fjernsyn. litteraturens verden?

Hvorpå barnet følger opp, vennlig og informativ:

- det går så sykt mange busser dit.

 Den pedagogiske løsningen ville selvsagt vært å rolig forklare hva en shuttlebus egentlig er. Dessverre er vi på ingen måte pedagoger, så vi lo oss skakke.
Etterpå forklarte vi hva det var, og lovet halvhjertet å ikke nevne tildragelsen i konfirmasjonstaler eller lignende.