hva gjør mor?

Som vanlig er for en mor har man støtt og stadig dårlig samvittighet.
Får de søte små for lite lørdagsgodt, eller for mye. Og om man har glemt at det er lørdag, kan de da få snop på søndag eller forskyver det hele syklusen?
Hvor lenge bør man følge dem til skolen?
Skal man alltid legge til side det man selv gjør og svare på deres spørsmål, dekke deres behov?

Det er spennende, lærerikt og til tider frustrerende å oppdra barn. Noen foreldre velger en linje, noen en annen og andre igjen ligger på en gyllen middelvei. At det innimellom kan føles som om enkelte ikke har funnet en eneste skarve sti å følge kan selvsagt være en kilde til frustrasjon for oss voksne, og forhandlinger for de søte små. For det skal ikke stikkes under en stol at man måler og sammenligner; andre barn, andre foreldre.
Vi som tydeligvis ligger på den kjipe siden av streken burde kanskje myke opp litt og la de søte små få utfolde seg friere ved en del anledninger. Men er det riktig? Fruen synes barn skal vokse opp med det utgangspunkt at de hjemme er nummer en og i en særklasse, mens de ikke nødvendigvis er det på besøk hos andre barnefamilier eller ute blant folk, som f.eks i butikker, på skolen eller på fritidsaktiviteter. Det er slettes ikke så dumt dette med å lære å finne sin plass og fungere i en gruppe.

Noe av det vi har valgt å bruke tid på, ettersom vi har muligheten til det med mor stort sett tilgjengelig i huset, er å ikke polere hverdagen for dem, men la de søte små få tid og frihet til å prøve og feile. Det tar kortere tid å legge på sengetøy selv. Det er fristende å slippe en halvtimes diskusjon om nødvendigheten av å rydde vekk klesvask eller tømme oppvaskmaskin. Men når skal man forvente at de tar ansvar hvis de ikke får det tildelt? For med hånden på hjertet - dette er jo ikke spesielt morsomme aktiviteter og Fruen synes absolutt også det kan være mer attraktivt å henge foran fjernsynet enn å stå krumbøyd og vaske doer.

I helgen følte Fruen at det var behov for en liten samtale med Queenie om det vanskelige tema - hva gjør en mor:

 For i løpet av sommeren har frøkna invadert kjøkkenet og kan nå glede sin mor med havregrøt og speilegg. Og da vi hadde besøk på lørdag bakte Woody kake. Og så tenker man, i søvnløse netter, at dette er noe de føler de må for å i det hele tatt få litt hygge og annen mat enn brødskiver opp og i mente. De er jo ikke så gamle, tretten og ti år, kanskje burde man svingt stekespader og ryddet inn rent tøy noen år til?

De er jo barna mine....Burde de ikke heller leke enn å stå på et kjøkken?

Heldigvis var Queenie beroligende på dette feltet, og forsikret sin stressede mor at det er noe hun gjør fordi hun gjerne vil lære. Og følges til skolen? Nei vet du hva? Er man femteklassing med fadderansvar og lov til å sykle så kan man vitterlig ikke følges...

Så da kunne Fruen ta seg en kopp kaffe til, skrape opp resten av grøten og minne barnet på at når man lager mat rydder man også opp etter seg. Akkurat det tar tydeligvis lenger tid å lære...