Hverdagen går seg til, sakte og usikkert. Forrige uke var i så henseende intet høydepunkt hva kunsten å mestre livet angår, og i ettertid er man litt usikker på hva som var ukas absolutte lavmål:
- Å glemme igjen et skjortebroderi på hytta?
Dette er for så vidt et langsiktig prosjekt og vi skal sikkert oppover snart. Ihvertfall når det nærmer seg reinslakting. Skjorta blir sikkert ferdig til jul.
- Å møte en kamikazepilot i en rundkjøring og i ren refleks vise styggefingeren?
Dette er en løsning Fruen bare har tydd til en eneste gang i sitt liv som sjåfør. Men hvorfor, hvorfor måtte da den møtende/kryssende sjåføren være en tidligere elev? En elev som med all tydelighet ikke var imponert over lærerens gestikulering. Og hvorfor, hvorfor måtte begge de søte små få med seg hva rollemodellen i forsetet gjorde?
- Å ikke sjekke datostempel på mat?
Huff og huff, her skal sønnen tilbringe åtte timer på en buss og mor skal være übergrei og skaffe super niste. Da er det ikke særlig stas å bli oppringt fra en sulten sønn som vansmekter langsmed Mjøsa og knapt nok orker snuse på sushiboksen.
- Å klage på en dvd på det lokale biblioteket
Joda, noen ganger er lånefilm slitt og frynsete. Men noen ganger kan man jo ta seg sammen og sjekke at kabler og ledninger er der de skal.
Sannelig, man håper tabbekvota for august er ferdig oppbrukt. Denne uka har ikke noe verre skjedd enn at en kaffekopp har blitt jevnt fordelt utover et relativt rent kjøkken. Med tanke på at mandagen på det nærmeste er over kan vi vel slå fast at det er en god start.
Ja, nå tar hverdagen oss snart igjen. Det gjelder de fleste av oss. Også blir det litt humper og bumper og så er vi ganske rause med andre og andre er rause med oss. Vi må nyte solen når vi har den og det går seg til.
SvarSlettHverdagen er en fin ting, og om ikke annet blir det mer fart over bloggingen når det skjer litt mer enn at solen går opp og ned.
SvarSlett