Hermes

Fruen innrømmer gjerne at vesker er stor stas, og at en ekte Kelly bag hadde gjort underverker for humør og fremtoning. Nå har man jo innsett at dette mest sannsynlig ikke skjer i dette liv, hvis da ikke miraklet skulle åpenbare seg på et lokalt loppemarked.
Nå sitter fruen og nyter stillheten og eimen av gull-lakk, og venter på morgendagens Hermes.
Dessverre heter ikke den ikke Kelly eller Birkin. Her dreier det seg om en gresk gud med gylne vinger på hjelm og støvler, kappe og tunika. Forestillingen er på onsdag, kostymer skulle vært levert i dag og lappen kom mor i hende 20.45 i går kveld. Jippi?
Tunika og kappe er ferdig, men det er visse uenigheter om materiale i hjelmen. Hermes selv holder en knapp på aluminiumsfolie, mens mor som kjenner forholdene bak scenen har begått en praktisk og barnevennlig nødløsning i gullfarget vadmel. Problemet akkurat nå er at dette ikke har tenkt å tørke med det første, og hjelmen mangler fremdeles vinger. Gjesp...