Everyone needs a friend sometime

Fruen var ganske frustrert de første månedene med Laika i hus. Dyret var ikke så pottetrent som vi trodde, og i tillegg hadde hun er enorm appetitt på sko og sokker. Fruens sko vel å merke. Hun har redusert skosamlingen med fem - seks par, alle innkjøpt i utlandet.

Men det går bedre, mye bedre. Og det skyldes, i tillegg til våre evner som hundehviskere (haha), hennes gode venn, Mick.
Mick er hunden til veldig gode venner, og har lagt bak seg sin ville ungdom. Nå er han en stødig Labrador på 9 år, og oppdrar gjerne sin unge venninne med myndig labb. De kamperte sammen en måned i sommer, og bortsett fra visse Lolitahendelser, har Mick lært Laika et og annet om høvelig oppførsel. Dette innebærer enkeltepisoder hvor den yngste går som et garnnøste bortover gulvet etter en klaps fra sjefens labb, men også hyggestunder når begge sover i et bur, deling av mat og fellestissing.
Selvsagt er det også frustrasjon i et godt vennskap. Laika liker å gå tur og snuse på blomster når det er sommer, og alt Laika snuser på synes Mick at han bør markere på. Etterhvert sluttet Laika å snuse på blomster, siden det da var spørsmål om sekunder før de ville bli spylt ned av Mick .
Hver gang de treffes er gjensynsgleden på topp, og selv om Mick lever opp til navnet ( han er oppkalt etter M. Jagger) blir det liksom aldri noe sving på sakene. Så, inntil videre lever vi lykkelig uten en liten gjeng Jackador-valper i huset.
Så et tips hvis dere vurderer hund - allier dere med venner med hund i hus. Da kan dere passe dyr for hverandre, og jammen har dyrene godt av å sosialisere litt. Problemet vårt er bare hva vi gjør hvis vi nå skulle finne på å ha en fellesferie. Stakkars den kennelen som får disse to samkjørte rabbagastene inn døra...