I dag er det Kvinnedagen, og her i huset er vi kanskje ikke helt i frontlinjen hva likestilling angår. Høvdingen har måkt snø og er nå på vei til mc-messe, mens fruen har ryddet hus, vasket klær og planlegger baking med barn.Fruen vokste opp i utkant-Norge og har ingen minner om syttitallets kvinneopprør; mor var hjemme, far var på jobb på fjellet og alt var relativt tradisjonelt. Samtidig vokste vi opp med vissheten om at vi hadde de samme mulighetene som guttene i klassen, og at evner , ikke kjønn bestemte yrkesvalg. Det resulterte i svært ulike veivalg - søster studerte matematikk og var godt i gang med doktorgraden da hun døde i en ulykke. Fruen valgte sømutdannelse og svennebrev, selv om hun også vurderte journalistikk og norskstudier. Utdannelsen førte til en i utgangspunktet god jobb, men uklare retningslinjer og litt underlige arbeidsforhold gjorde sitt med humør og innsatsvilje. Nå er fruen rørende fornøyd med arbeidssituasjonen, som innebærer mye jobbing hjemme, litt kursvirksomhet og enkelte andre oppdrag.
Høvdingen er også fornøyd, han kan jobbe mer i perioder, og det er nesten alltid noen hjemme når W kommer hjem fra skole.
Fruen er usikker på hva forskere ville sagt om arbeidsfordelingen i hjemmet, og om fruens reduserte muligheter til god pensjon, sykelønn og andre goder. Det ville nok vært langt mellom godordene...
Men, i anledning kvinnedagen ønsker fruen, fra sitt priviligerte ståsted å slå et slag for det frie valg. Vi vet at det er ulurt å jobbe redusert, vi vet at mannsdominerte yrker er bedre betalt, og at det generelt fremstår som kulere å storme mannsbastionene.
Men, la oss alle få lov til å velge det vi vil. La oss tape noen fremtidige kroner på å være sammen med ungene, la oss velge yrker vi trives i. Og, la oss tro at ekteskap er for evig, og at skjevfordeling av inntekt er en investering i egen ( og felles fremtid).
For fruens del har dette valget ført til bedre humør, økt livskvalitet og større tro på egne evner.
Derfor føler hun seg priviligert!
Flott innlegg!
SvarSlettOg gratulere med dagen til deg også
Alle må få velge det som selv er best for seg sjøl og sin familie. Så får alle de som "forstår seg" mene hva de vil! Samtidig ønsker jeg jo på vegne av mine døtre at forskjellene blir mindre. Ikke minst når det gjelder lik lønn for likt arbeid! :) Gratulerer med dagen til deg også!! :)
SvarSlettLikelønn burde være en selvfølge. Jeg blir bare så oppgitt når avisene renner over av dritt om hvordan kvinner taper på å få barn/være hjemme med barn. For så neste dag fortelle oss om hvor ødelagt barna blir av å begynne for tidlig i barnehage.
SvarSlettSignerer inlegget ditt fult og helt - ja til valgfrihet! For meg er det egentlig det samme hvem som måtte bestemme over meg: mannen eller kvinnebevegelsen. Jeg foretrekker å kunne velge selv.
SvarSlettAnaruh: enig! jeg vil også velge selv, eller som jeg sa da jeg var tre år og jagde nabogutten på åtte år ut av sandkassa: jeg karer det allti sell!
SvarSlettlitt sent dette men - som datter av ei ekte rødstrømpe - som alltid har jobbet flere timer enn mannen sin - hatt flere ansatte under seg og mindre lønn, må jeg bare få lov til å si at jeg likte veldig godt innlegge ditt. Kvinnekampen er faktisk ikke over ennå og jeg vet at mange av rødstrømpene uffer seg over vår generasjons kvinner ( deres dørte!) Vi har vunnet det at vi har valgmulighetene, vi kvinner - det er akseptert, men ting har ikke blitt så bra som det burde for det! Tunge kvinne yrker blir dårligere betalt enn typisk manns yrker og DET er urettsferdig - jeg er sikker på at det hadde vært flere menn som hadde jobbet på et aldershjem hadde lønna vært bedre - dette fører igjen til at mange menn ikke benytter seg fult av svangerskapspermisjons ordninga som er lagt til rette for dem. Nei det er mange ting som ikke har kommet dit de burde og det er vel heller det som frustrerer de "gamle" rødstrømpene - at vi ikke lenger kjempe vår sak, men lever kun vårt eget liv.
SvarSlettJeg tror også min familie har godt av at jeg er hjemme, når mannen min har muligheten til å tjene nok til at vi kan leve på hans lønn - og jeg håper virkelig ekteskapet varer evig, for hvis ikke kommer jeg til å ha "tapt" på valgene (jeg) vi har gjordt. For jeg skulle også ha likt å vist hvordan min mor hadde ordnet seg hadde hun giftet seg med en med den jobben min mann har - hadde hun klart å jobbe like mye da ( men det var vel bla derfor hun giftet seg med min pappa - så forklaringen ligger der.....
Det er ikke lett, livets mange valg - MEN jeg vet at i dette øyeblikk er MITT valg riktig for mine - og så får jeg håpe jeg har muligheten til å tro det om 30 år også!!!
Hei! Takk, og helt enig. Jeg håper våre barn klarer å velge utfra hvem de er som mennesker og ikke ut fra hvilket kjønn de har.
SvarSlett