Vi gikk til skolen i dag, og forserte imponerende mengder hestebæsj langs veien. Det minte fruen på et av Woodys strålende utsagn fra tidlig barndom.
Vi snakket om en nabo, venninne av fruen og mamma til en av Ws bestevenner.
Samtalen gikk slik:
W: Anne er snill.
F: Ja, Anne er kjempesnill.
W: Hun er egentlig en blomst.
F: Det var pent sagt. Er mamma også en blomst?
W med lurt smil: Nei mamma. Du er en hestepære.
Vi leste ikke Den lille muldvarpen som ville vite hvem som hadde bæsjet på hodet hans den kvelden. Ikke kvelden etter heller.
næmmen næha!
SvarSlettNoe så skjønt - nå lo jeg godt!
Jasså du, så du er en HESTEPÆRE faktisk, ja det går sikkert ann å være værre ting!
Ei kuruke for eksempel..
Oj, må jo smile litt av den! Mamma`er kan jo tydeligvis være alt mulig, -på godt og vondt....*smil*.
SvarSlettHi, hi! Skjønner godt at det ikke ble noen muldvarplesing da, ja!
SvarSlettForøvrig blir jeg støtt og stadig fornærmet av mine søte små. De slenger ut av seg det ene etter det andre! :) Favoritten er : "ha, ha! Du har baby i magen, den er jo så stooor".. Hvorpå mora (noe barnslig) freser tilbake: "det har jeg ikke, men det er fordi at jeg har født dere tre at magen ikke er alldeles flat.." :)
Prinsesse: kuruke ville absolutt vært verre.
SvarSlettHusmorvikaren: ja, vi får som oftest flere navn enn fedrene.
HH: haha, jeg blir også litt barnslig innimellom - de vet godt hva man ikke har så lyst til å snakke om..