Tante var skeptisk til skoene, far mente jeg like gjerne kunne kjøpt militærboots og ingen andre av elevene ved det lokale gymnaset syntes DM var spesielt heftige.
Skoene fulgte med på en omflakkende tilværelse og har blitt kombinert med det meste, blondemamelukker, skjørt, tynne kjoler, grove kjoler, bukser, fjellklær. Til slutt var de beyond repair og ble kassert ( Høvdingen måtte bære dem ut, dette var hardt for fruen).
Fruen har også skeivgått et annet par DM, av den lave snøreskotypen. De sprakk i sømmen bak og var generelt nedslitt etter noen års flittig traving. Men, det er ikke helt tomt for gromskoene likevel, pr i dag har fruen tre par:
- De klassiske svarte, kjøpt på Ebay. Mye billigere! Finn størrelsen i butikk, og søk i vei.
- De høye sølvfargete, kjøpt på markedet på Blå. Høvdingen så dem i et hjørne og mente de kunne passe meg. Oh yeah, det gjorde de!
- De skotskrutete. Kjøpt av Høvdingen i Aberdeen i 1994. Han var på kurs og hadde fått i oppdrag å kjøpe sko. Siden dette var i et tidlig stadium av forholdet gikk han til oppgaven med liv og lyst!
Nå mangler fruen et par, det er et tydelig hull i skosamlingen der de lave snøreskoene med kraftig såle burde stått. Men ikke noe blomster og dill, det nytter ikke. Svarte må det være! Eller røde.
Jeg har faktisk aldri eid et par med DM tiltross for at jeg elsker sko og har forferdelig mange par..
SvarSlettFleste parten er desverre gjemt bak lås og slå hadde jeg så nær sagt..
Dvs. at de ligger dypt inne i et skap!
Det er det med plassmangel vet du!
Det blir liksom aldri plass til alle skoene! Jeg har også en del pakket bort, og det er sikkert lurt. Ikke heldig om andre i huset får full oversikt.
SvarSlettSå klassiker as klassiker can be!
SvarSlettJeg har et par halvhøye svarte liggende i skapet, og de blir aldri kastet. ALDRI!
Enig - de skal ikke kastes. jeg burde også beholdt de originale, evt brukt enda mer penger på å fikse de.
SvarSlett