De små ting

Fruen begynte i barnehage da hun var fire år, altså gammel nok til å ikke få varige sår på sjelen. Riktignok rømte hun hver dag den første uka, men etterhvert ble det riktig stas å sitte i sandkassa med resten av bulkegjengen, få sitt første kyss på lekerommet, rømme i brannsklia og gjøre alt det andre man gjør i barnehager. Eller - det man gjorde i barnehager på syttitallet, før eu bestemte hvordan barn og leker skal sikres.Fruen husker levende en bok om en gutt som skulle bli storebror, og her var det plansjer; gjennomskårne figurer som viste forplanting, forplantningsutstyr og foster. Vi var skrekkslagent imponert.
Grunnen til at fruen tenker på dette i dag, er at hun fant denne lille sekken på loftet. Barnehagesekken! Akkurat plass til matboksen med to halve skiver hjemmebakt med egg og kaviar. Hver dag.
Og Snoopy på lokket. Gjett om hun følte seg ovenpå!