spørsmålrunde: om oppbevaring

Hei!

Jeg lurer på: hva er dine beste oppbevaringstips? Jeg regner med at du som er proffs har enda fler dingser og dongser enn meg, hva slags system har du? Enhetlige bokser med tydelige etiketter, umake sjarmerende blikkbokser i forskjellige (ikke stabelbare) fasonger, store (stygge?) fiskeutstyrsbokser etc.
Og er alle nåler, knapper, bånd, oppskrifter etc på en plass, eller trenger en en nålepute ved hver potentiell syplass? 

Hva er den beste løsningen når en skal ta med håndarbeidet på tur og trenger litt av hvert...
Jeg bor på liten plass og prøver hardt for å få oppbevaringen å gå opp for meg, takknemlig for tips!
Takk for super-koselig blogg, gleder meg til bunadssesong og 17 mai!
Hilsen anonym

Nja. Hva skal man svare...her burde jeg selvsagt late som alt er på stell, at stoffene har tellekanter og hektene er sortert etter størrelse og farge.
Men vet dere, det er ikke slik det er. Ihvertfall ikke nå.
Jeg har ting i blikkbokser, skuffer, hyller og poser. Jeg har lister og notisbøker. Jeg har dagplan, ukeplan og et ganske lyst sinn. Jeg har en egen skuff for inspirasjon, to skuffer for restestoff. En hylle for alt mulig og et skap for i-produksjon og skal-i-produksjon.
Jeg har stort sett bunadbånd samlet et sted og andre bånd et annet sted. Knappene på et sted, nei faktisk to, broderigarn i bomull, ull, silke og lin er sortert. Jeg har tre knappenålsesker jeg drasser rundt og for tiden er det fire målbånd og to linjaler jevnt fordelt.

Det kunne vært det glade vanvidd, men det er det ikke. Det er et system i bunnen, et system basert på at jeg er den eneste som skal hente, finne og bruke det som befinner seg i skuffer og skap. 

I tillegg er systemet basert på at jeg har sånn noenlunde god hukommelse, og at jeg aldri beholder noe jeg ikke trenger av kundenes bunader. Altså, om en bunad skal syes ut trenger jeg mest sannsynlig ikke skjorte, løslomme, cape eller forkle ( hvis det har knytting). Jeg trenger heller ikke bunadposen for oppbevaring. Dette sender jeg med kunden hjem og så kan de passe på det selv.

Når jeg skal på tur tyr jeg til en av to:

håndarbeidsposen jeg har hatt siden barneskolen eller en handlepose i plast. Sistnevnte er ikke det spor sjarmerende, men plastposer er vanntette. Nåler, tråd, saks og annet sytilbehør har jeg i etui og i en gjennomsiktig plastpose, type brødpose. Lett å se! 

I stua har vi to puffer med lokk. De er i utgangspunktet ganske lette...Jeg tømmer de for garn, strikkepinner, prøvelapper og dommedagsprosjekter med ujevne mellomrom. Det er utrolig hvor mange kilo garn man kan klemme sammen på et relativt lite område!