om å jobbe alene

For en tid tilbake dukket denne kommentaren opp:

Ønsker meg et innlegg om fordeler og ulemper med å jobbe alene?

Jeg skal svare etter beste evne, og fullstendig basert på egne erfaringer. La oss begynne med ulempene:

- rett og slett det å være alene.  I mitt tilfelle kan det noen ganger oppstå tvil om hvilken vei folder skal legges, om hekter og krok er den beste løsningen, om en stakk bør heves en eller to centimeter. Ikke store avgjørelser, men slikt man ofte kan ønske et ekstra sett med øyne til å avgjøre. Og , det er ikke alltid kundens øyne er like nøytrale som en annen med sømerfaring.

- det blir fort litt stille. Jeg hører radio og lydbok, men hvem skal jeg snakke med?
- Manglende motivasjon. Åjada. De der dagene hvor du egentlig ikke har lyst til å jobbe, men ikke har tid til å ha en rote-rundt-dag. De dagene dukker opp i de fleste jobber ( tror jeg). Da savner jeg å ha en kollega som finner en enkel jobb og setter meg i gang.

- du må gjøre alt selv. Det finnes ingen som kan trå til hvis du blir syk eller om du har kjørt deg fullstendig fast med en arbeidsoppgave eller en kunde.  Du må bite tennene sammen og gjøre det selv. Da skriver jeg ekstremt detaljerte lister for å ha gleden av å krysse ut elendighet etter elendighet.

- firmagoder! Det hadde jo vært stas med en påskjønnelse til jul...Når du jobber alene mister du fellesskapet du får på en arbeidsplass. Du mister julebordet, sommerfesten, vinlotteriet og påskeegget. Dette kan man selvsagt leve helt fint uten, eller man kan kjøpe påskeegget og vinen sin selv. Og selv om jobb ikke skal være ensbetydende med hygge, så er dette med trivsel og sosialt samvær en viktig del av livet for de aller fleste.

kaffepause alene? ikke alltid like stas...da blir det pause foran pc-en!

Se der. Dette var det negative. Jeg valgte å begynne med det, for å kunne avslutte med det positive:

- Rett å slett å være alene! Jeg kan gå på jobb med bronkitt og omgangssyke uten å være redd for å smitte noen. Og når jeg jobber alene har jeg heller ikke ansvar for andres spisetider, fritid, planleggingsdager og ferieønsker. Jeg styrer skuta selv. Superdeilig!

- fjernkollegaer! Dette er en av årsakene til at jeg holder ut, og dette sier jeg til alle som vurderer å gjøre som meg; altså flytte jobben hjem og satse på eget håndverk. Skaff deg en du kan ringe, eller to.  Jeg har en fjernkollega som også jobber som bunadtilvirker. Hun er en god støttespiller i arbeidssituasjoner. I tillegg har jeg en venninne som jeg også var lærling sammen med ( for noen tiår siden). Vi har gode rutiner på ringing og teksting.  Disse to, og selvsagt også andre, gir meg det faglige påfyllet jeg mistet da jeg valgte å sitte hjemme og sy.

- rote-rundt-dagene! Det er en link litt lenger oppe i teksten slik at du kan lese mer om dette fenomenet. Da jeg valgte å si opp fast jobb og stabil inntekt var det ikke bare  fordi jeg hadde så brennende lyst til å være selvstendig håndverker. Det var også fordi jeg ønsket å ha mer tid til mann og barn.

- Friheten til å si nei! I starten sa jeg ja til mange jobber bare for å tjene penger og fylle arbeidsdagene ( og for å være kjekk og grei). Nå sier jeg nei til skifting av glidelås og reparasjon av treningstøy. Inntjeningen er så stusslig og jobben så demotiverende at jeg heller vasker kjøkkenskap.

- Alt i alt er det å være sin egen sjef og ha mulighet til å styre dagen sin selv en fantastisk mulighet til å være mer til stede. Akkurat hvor takknemlige ungene er for at mor er hjemme og selskapssyk  når de kommer hjem fra skolen er variabelt og behovet for te og skravlestund er ikke alltid jevnt fordelt... Men de siste syv årene har det meste av tannlegebesøk, legetimer, aktiviteter på ettermiddager og utviklingssamtaler gått glatt og uten diskusjoner av typen du gjorde det sist og ærlig talt, dette må du ha tid til.

Og til slutt:
Jeg hadde aldri i verden holdt ut hvis jeg bare hadde hatt hjemmejobben! jeg er overhodet ikke typen på å sitte alene og sy. For meg har det å holde kurs og ta vikartimer i videregående skole gitt meg den balansen jeg trenger. Jeg tror ikke det er spesielt sunt å sitte mutt putt alene dag etter dag, uten annet selskap enn bikkja på dagtid og mann og barn på kveldstid. Det er sunt og lurt og fornuftig å komme seg litt ut og få inspirasjon, motstand og kontakt med likesinnede.
Ikke det at jeg ikke får motstand her hjemme altså, vi har tross alt barn på 11 og 15 år, men jeg mener de faglige diskusjonene som gir meg lyst til å lære mer, tenke nytt og revurdere gamle holdninger.

Broderi og lydbok. Det høres kanskje ikke ut som jobb, men det er det!