Sesongstart

Jeg hadde en ganske tettpakka kurskalender i vår, som i fjor høst, og våren før det igjen. Og selvsagt var planen å trappe litt ned på kurs i høst. vel, det gikk sånn passe. I det minste har jeg bare et kveldskurs i uka, men bortsett fra det er det ganske fullt.

Jeg var rett og slett lei da vårsesongen var over men de siste ukene har jeg gledet meg til oppstart og til å se deltakerlistene . Omtrent midt i sommerferien tok jeg meg selv i å lure på hvordan det gikk med hun som skulle ha konfirmasjon i juni og de to som skulle ha konfirmasjon i september. Jeg lurte på hvordan det gikk med broderiene til de som skulle jobbe videre på egenhånd og om de som ventet på materialpakker fikk det de hadde bestilt. Noen ganger får jeg en melding eller en epost med oppdateringer fra tidligere eller kommende deltakere og det er kjempestas!
 Noen av kursdeltakerne har gått i flere år og trenger kanskje ikke like mye hjelp som de som har sin første kursdag i dag. Noen har sydd mange bunader, andre holder på med en. Noen er flinke til å stille spørsmål, andre er mer stille. Noen av de som har gått lenge hos meg har jeg blitt kjent med, jeg vet hva barn og barnebarn heter, jeg vet om sykdommer og ferieplaner.

Det er lett å tenke at den som er på kurs nummer åtte kanskje ikke trenger like mye hjelp som de som er på sitt første kurs. Men det er feil, alle skal ha hjelp og ingen skal bli forbigått. Alle har betalt det samme, og alle skal få det samme tilbake.

Jeg er heldig som kan jobbe såpass mye med å formidle bunadkunnskap og å hjelpe andre med å sy bunad til seg selv eller noen i familien.Og når jeg tenker på hvor nervøs jeg var da jeg startet mitt første kurs for åtte år siden er jeg inderlig glad for at det kurset ble, til tross for få påmeldte.

PS.
Ifjor på denne tiden hadde jeg ikke sett en Senjabunad på nært hold. På høstersn kveldskurs skal tre av syv, uavhengig av hverandre, enten brodere eller montere denne bunaden. Dette er en dela v sjarmen, spenningen og moroa ved å ha kurs i generell bunadsøm...jeg vet ikke alltid hva jeg skal jobbe med før jeg ser navnelistene og får oppgitt hva de skal sy. Noen ganger har det ført til frenetisk jakt på kunnskap, f.eks om dobbel uttrekkssøm, sparesaum eller  det dama refererte til som den andre og mye lurere måten å sy knanpphullsting på..Men det går, og trikset er å a. innrømme uvitenhet og b. ligge omtrent en uke foran kursdeltaker i kunnskap og innprente henne viktigheten av å ikke jobbe altfor fort ( slik at jeg er garantert å ha noe å formidle)