Det var vel Middag på restaurant Hjemlengsel som kom først, boken om Pearl og barna hennes. Deretter kom Den tilfeldige turist, om Malcolm, Sarah og Muriel.
Lavmælte bøker om sånne mennesker vi ikke snur oss etter på gata, tilsynelatende helt normale, vanlige og litt kjedelige mennesker. Men i bøkene, som i det virkelige liv, viser det seg at det finnes noe fascinerende i alle mennesker og alle liv.
Anne Tyler klarer alltid å overraske meg med sine merkverdige persongallerier og sine underfundige vinklinger.
Favoritten over alle er og blir A slipping-down life, om en ung jente som via en rekke hendelser ender med å gifte seg med den særdeles lokale kjendisen, en gitarspillende og meget fåmælt fyr. Det går, for å si det mildt, ikke sånn mer enn måtelig...Samtidig går det ikke så aldeles for ille heller, det blir bare sånn fullstendig nitrist.
Nå glede jeg meg til å begynne på hennes nyeste bok, A spool of blue thread, som kom i posten går. Jeg må bare lese ut en annen bok først, av en for meg ny og ukjent forfatter Ian McEwan. Jeg tror jeg skal lese mer av ham også. Åh, jeg skulle ønske jeg kunne lest mye mer!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar