yrkesvalg

Om en uke går søknadsfristen til videregående skole ut, og mange elever skal foreta mange valg innen den tid. Valg man bør ta basert på egne interesser og evner, men valg som vel så ofte styres av hva venner velger, hva foreldre synes er lurt og hva rådgivere anbefaler.
Her forleden satt Fruen ringside da tre skoleklasser skulle veiledes i jakten på den ultimate utdannelse etter henholdsvis et og to år på Design&Håndverk. Og det må sies, dette er ikke lett. Her er det mange fag å holde styr på og selvsagt kan både elever og rådgivere bli lettere agitert når det dukker opp fag som buntmaker, gjørtler og filigransarbeider. For hva jobber disse menneskene med? Og er det behov for denne type utdannelse i Norge i dag?
Selv har man sånn noen lunde kontroll på små og sære fag, men ville kanskje falt fort av lasset om det ble snakk om kvantefysikkens finesser...
Men det som kom som en negativ overraskelse var forslaget om å ta to år på skole, skaffe seg et fagbrev og så ta påbygning. Slik vil man nemlig være godt rustet for høyere utdannelse og ha en annen og dypere faglig forståelse enn en medstudent som kommer rett fra det vi i gamle dager kalte allmennfag. Da dette forslaget ble presentert som en genial løsning klarte ikke Fruen å forholde seg rolig. For om alle som søker lærlingeplass komme rut i arbeidslivet med denne holdningen, hvor attraktive vil de da være å ansette? I småfagene krever det tid og ressurser å bedrive opplæring, og om bedriften i tillegg gjorde dette fånyttes og uten å øke rekrutteringen til faget så er jo hele vitsen vekk. Og hvem vil da ansette lærlinger?

Vi bor i et velstående land og vi har råd til å importere arbeidskraft. Men vi trenger likevel noen som kan ivareta tradisjonshåndverk og som er villige til å jobbe med hendene hver dag. Det vi ikke trenger er skolefolk som i hele sin holdning viser at dette er utdannelse som ikke fører noen vei.

Det har blitt nevnt her før, men det kan visst ikke sies for ofte;
- det å velge et liv som håndverker er ikke et bevis på mangelfullt utviklede sjelsevner.
- det er ikke skammelig, eller flaut, å leve av et håndverk
- samfunnet ville blitt usigelig tungrodd om det ene og alene bestod av ingeniører og sykepleiere.

Forslaget herfra er at alle rådgivere, alle som jobber med å veilede ungdom i utdanningsvalg tenker seriøst gjennom hva som trengs for å drive et samfunn. Kanskje er det ikke så dumt om noen kan skifte en glidelås, sy ny sal til motorsykkelen din, skifte lys i dashbordet på bilen, smelte om gamle gifteringer til noe nytt og spennende eller hjelpe deg når sikringsskapet går i lufta åtte timer før du skal på ferie.
Og tenk på dette; et vennepar skal pusse opp badet. De har på ingen måte noe imot polakker, men synes likevel det hadde vært beroligende om noen av de som kommer for å gi anbud på jobben kan si mer enn hei på norsk.
Det er mange hensyn å ta og veldig mange arbeidsplasser som vil være ubemannet om ikke veldig mange år. Vi trenger ungdom som vil utøve håndverksfag, ikke bare ungdom som har kjennskap til dette og bruker det som et grunnlag for videre yrkesvalg.