Kunder = kos?

Terrier? Sa kunden og så begeistret på Laika som logret med den ene enden og bjeffet med den andre.
Vi hadde terrier hjemme da jeg var barn. Finnes ikke bedre vakthund. Sa kunden og klappet den potensielle vakthunden på hodet.
Og bums, der lå bikkja på rygg og sprellet innbydende.

Det er ikke alltid lett å drive business hjemme og ha kunder innenfor dørene samtidig som man har en hund som bjeffer høyt og skjærende, som hopper og spretter og logrer ( og er hellig overbevist om at alle besøkende er her for å elske henne). Fruen har ikke tall på de gangene hun har stått med en bunad over den ene armen og bikkja under den andre armen mens kunden kler av sko og jakke.
Uvisst er det også hvor mange ganger den lystige har blitt føyset ut av systua, der hun vet hun ikke får være, for å unngå store ulykker i kombinasjonen hoppende hund&broderte stakker.
Noen ganger kommer hun tilbake, og ved gud, den hunden kan smile mer innbydende enn en transelger på Karl Johan. Noen ganger legger hun seg på rygg foran kunden og selger seg selv inn som snill, mild og glad for å være til. At hun samtidig selger inn Fruen som et hjerteløst monster tar hun ikke hensyn til...
Og man koster vekk den lystige, lukker døra rett foran en liten snute og smiler unnskyldende. For hunden vår er jo såååå snill, bare bittelitt intens.
Og så tenker man, med et stikk av dårlig samvittighet, at det er jo ikke alle som synes det er så veldig stas med hunder. Noen synes faktisk hunder, store som små, er skumle beist som burde tilbrakt livet i bånd eller bur. Storesøster likte ikke hunder, hun gikk gjerne omveier for å slippe å møte løse elementer. Mor i Barndommens dal er heller ikke mer enn måtelig begeistret for våre firbente venner, til tross for at hun i mange, mange år delte hus med gjeterhunder.
Hvordan ville de to reagert om de kom hjem til en sydame og ble møtt av en syv kilos kruttlapp...

Heldigvis har det gått bra hittil. Ingen har snudd i døra ved synet av den lystige, og ingen har hittil bedt om at hun stenges inne i buret og forblir der. Men en dag skjer det nok. Inntil den tid blir hun holdt, men hun får hilse og hun tror fremdeles at kunder = kos.