har du en symaskin?

Har du noen gang tenkt på at det er under hundre år siden symaskinen ble en vanlig gjenstand i norske husstander? Symaskiner var dyre i innkjøp, og det var ikke alle forunt å kunne ha slik luksus i huset.
Dette innebærer at for ikke veldig lenge siden var det vanlig å sy for hånd, og siden de første symaskinene ikke kunne tilby mer avansert søm enn rettsøm ble fremdeles alle sårkanter kastet over for hånd.
Likevel sydde husmødrene, eller tjenestepikene, eller hvem det nå var som var tilgjengelig. Småjenter ble satt til tråkling, og til å plukke ut tråkletråder før de avanserte til sidesømmer og deretter mer avansert søm som opplegg og knapphull.
Eventuelle pyntesting ble sydd for hånd, ikke maskin. Noen ganger ble det brukt garn eller tråd i kontrastfarge, andre ganger var målet usynlige sting som selv ikke et trenet øye kunne oppdage.
Menn som av forskjellige årsaker ikke bodde hjemme 365 dager i året kunne også være selvhjulpne, om det gikk en søm i buksa, om sokkene ble tynnslitt på hælen eller skoene gikk i stykker så kunne de ( og måtte ) fikse det selv. Kanskje ikke alltid til beste karakter i håndsøm, men det gjorde nytten. Det samme kan man forresten se på hjemmesydde plagg, de var slettes ikke like flinke alle sammen. Selvsagt var det mange som sydde som engler, men det finnes også glitrende eksempler på at øvelse ikke alltid gjør mester. Men i en tid der butikklær var lite tilgjengelig, og i tillegg dyrt, måtte man sy enten man ville eller ikke.
Nå kan saker og ting tyde på at symaskina på vei ut av standardutstyret...Men kanskje skulle vi likevel la oss inspirere av tidligere generasjoners vilje til å gjøre noe selv, og for eksempel ikke kjøre til nærmeste sydame hvis det har oppstått et hull i en innvendig jakkelomme? Mye kan fremdeles fikses med nål og tråd.

Dette er noe av det Fruen tenker på, jobber med og gjerne snakker om. For vi er så opphengt i hvor flinke alle var før, hvor mye de sydde og alt det de fikk til. Vi er over oss av beundring, og glemmer noen ganger at det ikke alltid handlet om skaperglede og kreativitet men vel så ofte om nødvendighet og økonomi. Og forresten, om du er av de som har overtatt mors eller svigermors blytunge symaskin fra femti- eller sekstitallet; lucky u! Disse maskinene er, til tross for lite fancy utseende, bortimot uslitelige og med øm og kjærlig omtanke holder de. Lenge! Faktisk er de så holdbare at Fruen regner med at produsentene måtte forandre konseptet for å i det hele tatt fortsette å selge annet enn nåler.