ute eller hjemme?

Det er i disse dager fire år siden Fruen innså at livet og lykken ikke kunne bestå i å stresse frem og tilbake til Tigerstaden, ha lange arbeidsdager og minimal kontakt med barna. For hva hjelper det å ha rolige morgener hjemme når man aldri har rolige ettermiddager og hver tredje lørdag tilbringes bak en disk?

Det har ikke bare vært medvind disse fire årene. Arbeidet er definitivt sesongpreget, inntekten likeså. Og når vi alle er vant til en stille periode kan det være bratt for både den ene og den andre når Fruen helst vil mure seg inne og sy,sy, sy døgnet rundt.

Mest sannsynlig vil det alltid være perioder der man leser stilling ledig og drømmer om en jobb med normal arbeidstid, stabil inntekt og diverse frynsegoder som fast lunsjtid med kolleger. Og man vil drømme om å bruke andre sider av seg selv, ta på mascara hver morgen og gå ut og møte verden.

Men så er det disse dagene der man legger bort arbeidet, finner frem stablespillet og lar seg slå sønder og sammen av en netthendt åtteåring som blir ni om nitten dager, da vet man at her og nå er det her livet og jobben er, med klippebord på kjøkkenet, håndsøm i sofaen og lunsj med Laika. For det er ikke mange år igjen før de søte små ikke lenger er akkurat de søte små, men den oppvoksende slekt. Og når den tid kommer er det antakelig ikke så viktig at det alltid er en mamma i huset når de kommer hjem.