Så glemmer man at skjorte, forkle og skaut skal strykes, at sølvet må på, og at tidsskjemaet er relativt stramt allerede. En trøst er det imidlertid - skjorta blir ferdigstrøket i ekstremt god tid før 17.mai, for ved å ta den pent på og like pent av og henge den rett opp skal det ikke være nødvendig med mer enn en lett runde med strykejern kvelden før dagen.
Og planen funker som bare det. Bunad på, smile pent, bunad av, og så ringer telefonen. Siden lystige Laika er nede i stua legges nystrøken skjorte på sengen, og man plaprer ivrig en liten stund. Og når man er ferdig og snur seg for å henge opp den nystrøkne skjorta finner man følgende ;
en stk slukøret hund med nyklippede klør, lekkert dandert oppå en stk sammenrullet skjorte.
Og dermed blir det skjortestryking enda en gang. Vel å merke etter at hundehår er fjernet og stasen er vasket. Kanskje hun er misunnelig og ønsker seg egen bunad?
Hei, høres ut som en perfekt ekstraoppgave! Er forresten nysgjerrig på hvor bildet kommer ...
SvarSlettGod onsdag fra Karianne:-)
har jo sett hunder i tilnærmet bunad 17.mai;)
SvarSlettSpennende prosjekt, ny bunadbok?:)
Trine:)
Har du skrevet noe sted hvor din bunad er fra?
SvarSlettMammadamen: Det er til lokalavisa...Vil de snakke emd meg så snakker jeg:)
SvarSlettTrine: Eh nei, jeg kommer nok aldri til å skrive bunadbok. Å snakke med lokalavisa og forhåpentligvis få litt reklame for egen systue holder lenge.
Åshild: Råndastakk fra Vågå ( Barndommens dal). Jeg har nok nevnt det sånn innimellom, men kanskje ikke helt eksakt siden jeg omskriver stedsnavn og andre identiteter etter eget forgodtbefinnende.