beltestakk og samelue?

For mange er bunadbruk blodig alvor uten mulige slingring i valsen. Bunaden skal være komplett fra topp til tå, det skal være hodeplagg, nypussede bunadsko og korrekt sølv. Selvsagt synes bunadtilvirkeren at dette er det beste...
Og da skjærer det i hjertet når man blir stilt spørsmål av typen som
- Kan jeg ikke bytte ut den kjipe hvite skjorta med en festlig brodert?
Spørsmål fra kunde med Østfoldbunad og venninne med raudtrøye fra Øst-Telemark
- Kan jeg bruke vest fra Vest-Telemark og bukse fra Hallingdal?
Mann med tilknytning til flere dalstrøk som til slutt gikk med på helhetlig antrekk grunnet sammenligning med fotballdrakt.

For nei, man kan ikke det, og da skal det veiledes vennlig men bestemt. Å gå i fella og bli stemplet som grettent bunadpoliti er lite fristende, og gir ikke rom for oppbyggelige samtaler.
Men så er det alle hensyn man skal ta; lange 17.maitog der barn i joggesko får større bunadglede enn barn i kippende bunadsko, kalde og regnfulle dager der en svart kåpe er eneste løsning på bunadproblematikken. Eller om man har en bunad uten løslomme;  hva skal man gjøre med kronasjene,mobiltelefon, nøkler og andre livsviktigheter? ikke alle har en hverdagshelt med bunnløse lommer tilgjengelig. Men, dette er de enkle spørsmålene.
Det vanskelige er når bunad brukes med hijab. For av frykt for å stemples som rasist  er det mye vanskeligere å si nei, dette liker jeg slettes ikke. Og man kan, for å fremstå som urban og oppdatert, henvise til vår egen tidligere tradisjon for kvinners tildekkede hoder. For man skal ikke, i den store sammenheng, gå langt tilbake i tid før det var uhørt for gifte kvinner å vise seg med bart hode.
Vi nordmenn er jevnt over strålende fornøyd med landets sterke bunadtradisjon, og glemmer lett at andre nasjoner også har nasjonaldrakter. Vi glemmer også lett at mange innvandrerkvinner ( og forsåvidt - menn) fremdeles kler seg i tradisjonelle klær fra sitt eget hjemland. Dette velger de, av ulike årsaker, å holde fast ved selv om de nå bor i Norge.
Og da tenker Fruen, er det ikke hyggeligere at de bruker sine egne drakter på 17.mai, med hodeplagg og annet tilbehør? Er det så viktig å tilføre nye elementer i bunadbruken, og hvorfor skal det være tabubelagt å stille spørsmål ved dette?
For når alt kommer til alt, hva ville du tenkt om du så en feiende flott dame på 17.mai iført beltestakk fra Telemark og med en samelue på hodet? Det ville vel heller ikke vært helt riktig, og det må det kunne gå an å mene uten forkleinelse for hverken nevnte bunad eller lue?
Vårt samfunn skal være åpent og inkluderende. Men man kan vel likevel stoppe opp noen ganger og si nei takk?