Dagen derpå

På mandag vaiet flaggene i vinden, i går var det bunadskjortenes tur til å vaie i vinden. Nå ligger de nyvaskede og tørre, pent lagret i et putevar i skapet, i påvente av nye festlige anledninger. Innen den tid håper vi Høvdingens linskjorte er ferdig, samtidig som mormors skjorte som ble sydd i Barndommens dal på tidlig syttitall begynner å bli litt snau i halsen for Fruen. Siden hvitsøm og musetagger av typen på bildet ikke er av det morsomste man vet er det mer fristende å minske eget halsmål enn å sette i gang med tellesøm av type hvitt-på-hvitt.
Bunadene er børstet og hengt pent i skap, utrolig nok havnet alle flekker også i år på skjortene. Vi er glade så lenge vi slipper å levere bunader på rens; onde tunger vil ha det til at ikke alle renserier er like stødige på behandling av nasjonaldrakter i ulike stoff, med broderier, med bånd eller med påsydd sølv. Fruen anbefaler å ikke levere bunader til rens bare fordi det er noen år siden sist.
Heng bunaden ut til lufting, husk for guds skyld å ta den inn igjen, og spar turen til renseriet til det er virkelig behov. Husk å stille spørsmål før du leverer! Spør og grav om hva de gjør, hvordan de behandler bunadene de får inn. Hvis du synes svarene er i vageste laget, kan det være lurt å ta med finstasen og gå, og heller finne et annet renseri. Alternativt, hvis du som Fruen er av den tamme sorten kan du alltids ringe litt rundt på forhånd, det er mindre flaut enn å være masete kunde ved disken og det er lettere å komme seg unna med bunaden i behold.