Årene går fortere og fortere. Selv husker man det som om det var i går at man lå i en seng på sykehuset og kikket på en bitteliten jente, og at man samme natt travet søvnløs i gangene på samme sykehus, høy på lykke og takknemlighet over at man hadde fått enda et fantastisk barn. At man samme natt tok feil barn fra pleierene som hadde fjernet tuppa slik at mor skulle få sove, kan vi vel forbigå i stillhet? De er jo tross alt ganske like en del av disse små...
Omtrent på den tiden dette bildet ble tatt betrodde hun sin mor følgende:
mamma, vi er verdens beste venner. Vi kan snakke med hverandre om alt.
Vi har nå kommet til det punkt hvor ymt om dette utsagnet blir møtt med øyerulling, sukk og stønn fra Queenie, gjerne fulgt av noen syrlige kommentarer om at den slags barnestreker er hun da virkelig ferdig med. Heldigvis er vi ikke helt ferdige med det. Dagens åtteåring kan fint krype opp i mammas armkrok, enten for å hviske hemmeligheter eller for å betro sine innerste (og mest verdslige) ønsker.
Gratulerer så mye med åtteåringen!
SvarSlettÅherlighet! :) Gratulerer med åtteåring! Og ja, de er temmelig like og i miniatyr ;) Så godt at det tross alt stadig "glipper", og hun fortsatt kryper i fanget til sin beste venn i verden - mamma! Klem på deg :)
SvarSlettGratulerer med godjenta di:-) Fantastisk er det!
SvarSlettGratulerer. Bursdager er store dager!
SvarSlettMan blir nesten litt vemodig når man tenker tilbake på hvor små de var en gang og at den tiden ugjenkallelig er forbi...men så er det på en annen side helt fantastisk at det plutselig en dag har blitt et menneske med egne meninger og personlighet som bidrar til familidynamikken...hva var vel livet uten barn?
SvarSlettNetty