En nål her og en nål der

Jaja, det har vel blitt nevnt tidligere, men det er liten tvil om en stoffsofas fortreffelighet. Dessverre er ikke alle i familien like begeistret for Fruens tendens til å bruke sofaryggen som nålepute, og stygge situasjoner hvor disse enkelte har sett ut som et pinnsvin / akupunkturkunde har oppstått. Varige men har heldigvis ikke oppstått hverken av sofanåler eller av knappenåler som har en lei tendens til å havne på gulvet. 

Da Fruen var rundt atten år hadde hun mye problem med et fot og trodde en stortå var brukket. Røntgen påviste intet brudd, men en fem cm lang synål som lå trygt plassert dypt innunder fotsålen. Selv om man vokste opp i et trygt og godt hjem visste ingen hvordan nåla hadde havnet langt inni en fot og mest sannsynlig hadde ligget der siden tidenes morgen. Fruen ser ikke bort fra at hun selv stakk den inn, sommeren hun fylte fem. Da tråkket nabojenta på en spiker og tilbrakte lange uker på sofaen, med fri tilgang på blader og oppvartning. Man ser heller ikke bort fra at bestyrtelsen over å ikke få ut nåla selv og vissheten om at den slags aktivitet var meget upopulær blant foreldre førte til at nåla forble unevnt og etter hvert glemt. Nåla ble operert ut, og ble i mange år oppbevart på glass i Barndommens dal. Dessverre forsvant den for noe tid tilbake, da en av de søte små undersøkte sin mors settekasse...