Bli venn med symaskinen

Det er faktisk ikke så mange år siden en symaskin var en hederlig og populær konfirmasjonsgave til unge piker. Fruen har en mistanke om at flertallet av dagens konfirmanter ikke ville satt like stor pris påå få noe så tvers igjennom nyttig plassert på gavebordet. For å være ærlig ville vel Fruen selv grått salte tårer om hun hadde blitt presentert for en slik gave, men gleden ved å sy har kommet etter hvert. 

Denne helgen er det kurs, og for en gangs skyld ikke i bunadsøm, men i å bli venn med egen symaskin.

Det klippes og syes, men dagens høydepunkt var utvilsomt fibertest ved hjelp av lighter. 

Den går ut på å trekke tråder ut av stoffet, sette fyr på dem og deretter se hvordan flamme og aske/rester ser ut. Bomull flammer opp og blir lett aske, syntetiske fibre smelter sammen til en illeluktende klump og ull er vanskelig å tenne på. Ikke bare er dette fint å vite hvis man er usikker på hva slags stoff man har, det er også et tankekors når man skal velge tekstiler til hjem og bekledning ( her i huset går det lite i syntetiske fibre).

Det lukter friskt etter en slik test, og hver gang vi gjorde dette i Tekstillære på grunnkurs søm og tekstilforming fikk vi ekstra langt friminutt etterpå... Når man tenker tilbake ser man at vi kanskje hadde noen flere tekstiltester enn hva som strengt tatt var nødvendig...