Noen ord klarer via skjebnens uransakelige veier å bli sterkt belastede. Reperbane forbindes vel mer med løsaktig levned i Hamburg enn med tradisjonell fremstilling av tauverk, eller som vi gjorde i kveld - produksjon av hoppetau. Ved nærmere ettertanke er vi å ta litt hardt i...Mens voksne, tålmodige sjeler nøstet filler i lange timer gikk de søte små etter hvert over til moroa - snurring av hoppetau og deretter hopping med hoppetau. Når sant skal sies så var Fruen fornøyd med arbeidsfordelingen, man ville utvilsomt følt seg, om ikke som en spurv, så som en bøffel i tranedansen.
Queenie tar med sitt nyslåtte tauverk og ferske kunnskap på skolen i morgen, vi håper lærerinnen vet hva en reperbane er, og så håper vi at frøkna aldri slutter å glede seg over å lære nye teknikker, og at hun i mange år til er villig til å tilegne seg slik frivillig kunnskap sammen med sin mor. Og avslutningsvis dagens oppfordring fra en sann husflider; om dere bor i nærheten av et barnelag - meld inn barn/ barnebarn fluksens! De lærer mye spennende!
For et par år siden var jeg med min niese og hoppet tau. Innstillingen min var selvfølgelig klar; sveve over tauet slik jeg hadde gjort i min barndom. Vel, jeg vet ikke om problemet var at noen hadde putta bly i skoa mine eller at de som kasta ikke gjorde det skikkelig - føttene løftet seg jo nesten ikke fra bakken! Og det ble ikke bedre da hun dro fram hoppestrikken... Nuvel, man får sånne plutselige glimt fra noe som har vært, dengang en var en spretten, svevende strikkhoppegudinne, selv på strake hender. =o) Nå vil jeg nok heller være i den enden du var.
SvarSlettjeg var helt klart i riktig ende! Selv hoppet jeg tau som besatt da jeg hadde gått ti dager over termin med Queenie, uten særlig effekt. Etter det mistet jeg motivasjonen.
SvarSlett