Fruen savner det å ha søsken i live. Da er det lett å glemme at krangling er en del av de fleste søskenforhold. Man blir lei og oppgitt når de søte små bjeffer på hverandre, og glemmer at dette også var en del av hverdagen i Barndommens dal. Man freser om utakknemlige unger, og appellererer til søskenkjærlighet og forståelse av fellesskap - uten særlig hell.Men noen ganger kan man komme gjennom en dør og få slike åpenbaringer som dette;
To søte små, ivrig opptatt med sin nye sommerklubb. De lager opptaksregler, mødre er strengt forbudt og frokost skal inntas på Froskesteinen ( med værforbehold).
(Og så skjer jo det som ikke skulle skje; Queenie spretter ned fra Frosken, Woody åler seg ned på baksiden, ender opp med sår på knær og sjel og klubben er midlertididg nedlagt )
Det var fint, og trist, å lese! Selv har jeg fire søstre, som er mine beste venninner. Vi krangler litt innimellom, vi er ganske forksjellige, men de er der alltid, vet jeg.
SvarSlettGod helg:-)
Jeg har sluttet å krangle med mine søsken. Vi har vokst fra det, rett og slett. Men diskutere kan vi gjøre, være uenige også. Mer fruktbart i lengden vil jeg tro.
SvarSlettSmådamene her i huset, derimot, de krangler så busta fyker. Da er ingen bagatell for liten ... Jeg krangler med dem jeg også. Ergrer meg litt over at jeg lar meg terge opp, men jeg har ikke vokst fra alt tydeligvis ...
Hei til fru Storlien og til en mamma...
SvarSlettJeg synes det er koselig à lese om dette..Mine barn er fra 19 til 31..
..og det minner meg om at disse tidene er for alltid forbi....
Sukk fra Cristina (som ònsker seg 25 àr tilbake i tid)
Mammadamen: Så heldig du er! Jeg er også heldig, for storesøster og jeg hadde en veldig god oppvekst og ble etterhvert gode venner. Håper mine søte små også kommer dit.
SvarSlettSynline: Jeg krangler også med mine små ( og føler meg teit etterpå), men trøster meg med at sånn er livet.
Cristina: Jeg gleder meg til mine runder tyve!