Reinsgjeterfar er kjent i fjellet. Han har ikke utpreget sans for å kreke seg opp på de høyeste toppene, men vet hvor det er fint å gå. Han var en tålmodig turfører for småjenter og visste alltid om de fineste stedene å vasse, spise mat og pukke blomster og bær. Han visste navnet på hver en bekk, hver en blomst og forklarte oss på sin sindige måte hvorfor ryper skifter farge, hvordan man ser alderen på en mogop og tusen andre viktige detaljer.Nå er det Fruen som skal være tålmodig turfører i Barndommens dal. Man kan slå fast at ikke all kunnskapen sitter, enkelte navn på bekker og blomster har flagret ut av hukommelsen, men noe husker man.
Og en ting er sikkert; så lenge det er en dag med oppholdsvær skal man opp på et bestemt fjell, nyte utsikt oppover en dal, nedover en annen dal og innover et vann eller flere . Og av naturlige årsaker må en bestemt type kjeks medbringes og nytes på toppen. Det blir ikke sommer ellers!
Heldigvis er Woody igjen i Barndommens dal og nyter godt av kunnskapen morfar velsigner ham med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar