Mann og barn?

Vi går til skolen. Det er fint, Fruen får luftet seg, Laika får luftet seg og Queenie kommer tidsnok. I tillegg er dette en fin liten stund for å snakke om livet og sånn. Nå har frøkna riktignok roet seg litt angående tidligere tiders påstand om at vi er bestevenninner og kan snakke med hverandre om alt.
Men, man kan trygt si at det fremdeles ikke er spesielt mange hemninger om hva man snakker med en mamma om.
Her forleden sveipet hun innom dette med bien og blomstene, igjen.
Q: Du mamma, man trenger faktisk ikke være gift for å få barn. Det er bare noe du tror altså.
F: Å nei vel. Ja, det er forsåvidt riktig det. Men man må være voksen, og ha en kjæreste man har lyst til å ha barn sammen med.
Q: jeg skjønner ikke helt hvorfor man trenger en mann til dette? Hva gjør de egentlig?
F: Det er veldig fint å ha en mann i huset også da. Og så kan man glede seg sammen over barna sine.
Q: Jeg skal forresten ha tvillinger. Fordi jeg vil ha to barn, og da blir jeg fort ferdig med dette med å være gravid og sånn.
F: Da bør du ihvertfall ha en mann. Det er mye jobb med amming, bleieskift og sånn vet du.
Q: Jammen, skal ikke du være der da?
Det var vel ikke akkurat planen det da, å være ulønnet au pair for egne barnebarn så snart man har fått eget avkom ut av huset... Og apropos dette med hva menn gjør, Queenie har tenkt å snakke med en sjarmør i klassen om dette. Han er tydeligvis svært godt informert om det meste. Det aner oss at vi ikke trenger lese høyt fra Kroppen min for denne frøkna når hun går i tredje klasse...