tirsdag 4. august 2009

Den bibelsprængte billedveverske

Vel har man solgt vevgarn, renningstråd, spiraler og annet vevutstyr i sin tidligere yrkeskarrière, men det har ikke direkte inspirert til egen innstas i vevstolene. Man har en viss oppfatning av billedveversker som godt voksne damer som sprenger seg på fulle busser med vevrammene som rambukker, nekter å vise initiativ i garnhyller og er generelt nedlatende mot folk ( som fruen) som ikke er inne i terminologien og er blanke på forskjell på renningsgarn 10/3 og 16/5.
Men i dag ringte vevtanten og lurte på om mormors billedvevramme kunne være noe for den eneste av barnebarna som kan tenkes å gjøre noe med utstyret. Den har stått urørt siden 1973, med et halvferdig veveri i. Man blir litt engasjert, det er en del av arv og oppvekst. Kanskje man rett og slett bør takke ja, lagre saken på loftet og gå alderdommen trygt i møte?
Og tittelen, den henspeiler på en dame fra øverste del av Barndommens dal. Hun levde på 1600-tallet, var ihuga billedveverske med egenfarget garn og stor kjennskap til bibelhistorien. Man vet ikke mye om henne, annet enn at vevingen var sterkt preget av nevnte historie og at hun var en fantastisk veverske.
Kanskje man skal avslutte lesingen om Marcello Haugen, gjenoppta bibelstudiene og gå i hennes fotspor? Eller satse på fri billedvev? Eller takke nei?

4 kommentarer:

  1. Hm, jeg synes ikke at det er et alternativ å takke nei. Tenk så moro! =o) Marcello kan man jo alltids lese litt senere.

    SvarSlett
  2. Takker nok ja, problemet er at jeg allerede har en del saker og ting som jeg synes er aldeles overveldende kjekt å ha men som enkelte andre i familien ikke ser noen som helst verdi i.

    SvarSlett
  3. Er det et problem? *fnis* Så jeg burde altså rydde boden for overveldende kjekke ting, mener du? Ooh yes, I'm a collector... of dust... among other things... Men altså, det verste er jo tanken på hva som skjer med den dersom du takker nei. Og tenk om du skulle ombestemme deg om et års tid. Ville vært fortærende. *fnis igjen*

    SvarSlett
  4. Her samles det flittig - man vet jo aldri hva som kan komme til nytte. heldigvis gjelder det også (totalt unyttig) verktøy, så jeg har mitt på det tørre.
    Og vevramme kommer i morgen!

    SvarSlett