Fruen har blitt tagget av den søte Mammadamen, som har full tillit til at man skal klare å harke opp ti ting man selv synes man er flink til. Det kan ta litt tid, hjernen jobber med saken, men i mellomtiden kan man jo komme med en liten gladnyhet her fra hjemmet:I går så fruen en huggorm. Woody luftet sin mor på nok en gruvetur, denne gang til en ( heldigvis ) særdeles sammenrast utgave omgitt av saftige blåbær. Og på vei tilbake til bilen oppdaget Fruen denne lille godsaken som lå så stille i veien og ventet på å bli sett.
Fruen satte i med ville gledeshyl, og Woody vred seg beskjemmet mens han funderte på hvorfor akkurat hans mamma må være sååå teit innimellom.
Årsaken til at krypet lå så stille fant vi jo fort ut, det hadde en klar sammenheng med den særdeles flate fasongen...
Men huggorm er huggorm, og endelig fikk man da se en som ikke ligger på sprit i et naturfagrom på skolen i Barndommens dal.
Hehe, den flate fasongen ja... Jeg har aldri sett huggorm i levende live! Men en på jobben ble nettopp bitt av en huggorm da han gikk barføtt i skogen (!)...
SvarSlettGrattis! Da har du altså nådd målet da om å se en huggorm, selv om den ikke akkurat kan betegnes som LYSLEVENDE...
SvarSlettJeg på min side er igrunn litt glad for at den var flat osv. for da kom du deg fra det med alle lemmer i behold!
Jeg slo ihjel en huggorm en gang... Som var pa vei opp i barnevogna.....Vi bodde i en, nesten skog, men rart likevel...
SvarSlettJeg tenkte bare paa lillegutten....da jeg plutselig, hadde en jernrive for haanden....
Saa ble jeg naboenes helt, for et par dager...Det ble holdt begravelse for huggormen etterpaa, av storebror ......
Herrejemini... til alle foreldre, vi har det ikke lett...noen ganger..
klem fra meg....
Ragna: har du ikke? Så bra at det er flere av oss, jeg har følt meg som et utskudd, alle andre har sett huggorm.
SvarSlettHKH: Nå kan jeg slappe av i jakten, så hvem vet, kanskje jeg ser en levende en en gang. Men den får jeg nok ikke nærbilde av.
Cristina: Hjelpe meg, det må ha vært en grusom opplevelse! Og i slike situasjoner må man jo bare kverke beistet, helt klart.
Endelig! =o)
SvarSlett