Fruen var i festlig lag forleden; mange mødre samlet rundt vinflasker og ostefat. Jentemammaene var bekymret for kroppsfiksering, hvordan det forventes at småfrøkner skal kle seg og te seg og hvor opptatt de selv i en alder av ti år er av fregner og fasong.
Fruen kom da til å fortelle om et av sine prosjekt for å gi Queenie et godt selvbilde. Dette gikk ut på at hun hver dag skulle stå foran speilet på badet, smile bredt og si med høy stemme: jeg er verdens fineste jente!
Dette syntes et par av mødrene var i overkant av hva man får et barn til å gjøre, ettersom det kunne gi henne et helt galt inntrykk av egen verdi. Fruen ble selvsagt, kvinne som hun er, usikker på hele prosjektet og har i ettertid lurt på om hun er i ferd med å oppfostre en egoistisk slamp. Funderingene har ført til følgende konklusjoner:
- Alle jenter bør klare å si noe pent til eget speilbilde. Og selvsagt gutter, men det virker som om de har en noe mer grunnleggende trygghet hva eget utseende og viktighet/uviktighet av det angår.
- Det hadde vært verre om barnet skulle stått der og listet opp hvem hun er finere enn.
Prosjektet forsvant av seg selv da Queenie ble fire år, og på full fart inn i sin pre-pubertale fase. Man kan derfor anta at de fleste mennesker vokser av seg slike ideer som at de er verdens fineste.
Fruen selv nøyer seg med et smil på gode dager, og et forsiktig og lett spørrende Du er ikke så verst du?
Jeg synes det var en god ide jeg da, spes. i våre dager hvor kropps og utseende fokusering er så voldsom..
SvarSlettDessuten - Hvem skal elske en om en ikke elsker seg selv først?
En annen ting er at det selvfølgelig er som du sier, det går over etterhvert.
Jeg har selv en datter som er overvektig, da er det viktig at vi fokuserer på ALT det andre som er så fantastisk flott ved henne.
Hun eier ikke snev av dårlig selvbilde og det er jeg takknemlig for.
Tror det er viktig jeg at man kan se seg selv i et godt lys og alt innen rimelighetens grenser...
Barn med god selvfølelse blir ikke egoistiske ufordragelige.. det kan derimot barn med dårlig selvfølelse bli. Så kan man jo diskutere om måter å gi barna god selvfølelse på...
SvarSlettMan kan jo tenke litt over hvilke tilbakemeldinger man gir jenter da.. kontra gutter.. på kropp og klær. Når hele familieselskapet går ned i knestående fordi en liten frøken har på seg en kjole.. en helt enkel kjole.. hva er det for et signal å gi da.. Når jeg går i kjole har jeg hele forsamlingen i min hule hånd. Hennes lile fetter skjønner ikke bæret.. det var da vpldsomt for en bølge det ble her da? Hva med vesten min? Ikke det nei.
De får det jo fra de er bittesmå de yndige frøkner. Kommentarer på utseende og hvor fine de er, ikke nødvendigvis i kraft av seg selv, men klærne de har på seg.
Jasså, der var litt jantelov med på den vinkvelden?!
SvarSlettDet er en glimrende øvelse!
Barn har ikke slike dårlige tilbøyeligheter, at de blir "stormannsgale" av å tenke positivt om seg selv - enig, det ville vært en annen sak om de sa de var finere enn ...! Men å lære seg å tenke at jeg er unik og den fineste i min særegenhet - det kan janteloven bare gå å legge seg for!
Du kan stå støtt og glemme usikkerheten din :) heier på deg!
Masse go`klemmer på deg! :))
HKH: Det er jo akkurat det som er viktig! man har jo gjerne et utseende, og det viktige er å like den man er. Og på bildene er hun jo kjempesøt.
SvarSlettMykstart: Huff ja, vi merker det der i en familie med mengder fettere og få kusiner.
Embla: Du vet, pedagogene kjekker seg...
Alle burde vi si det til speilbildene våre! Det er jo sånn at ting man har blitt fortalt mange nok ganger, det tror vi på og det sitter. =o) Jeg synes det var en utmerket idé!
SvarSlettNeglecta: Takk! Og det er jo ikke sånn høytidelig digge-digge-digge-meg, det er mer en aksept av eget utseende.
SvarSlett