Gode tradisjoner

Oldemors slekt kom fra Barndommens dal, men oldemor vokste opp i en hvitmalt sørlandsby. En sommer ble hun sendt til Barndommens dal for å hvile ut før hun skulle begynne på Tilskjærerakademiet i Stockholm. Hun kom aldri til Stockholm. I barndommens dal møtte hun den ny innflyttede disponenten på Saga, og giftet seg med ham. De ble boende i Barndommens dal til de tre døtrene hadde blitt født og Norge var i krig. Da flyttet de, men oldefar lovet sin kone hytte i disse traktene. Hytta ble bygd senere enn planlagt, og innen den tid hadde de ikke lenger tre småtuller men tre tenåringer som travet rundt og nøt livet på fjellet. En dag traff de en reingjeter med hund iført dongeriskjørt. Vel var gjeteren kjekk, men det var nok hunden som i første omgang trigget mormors fantasi. Forklaringen var enkel; dyret hadde løpetid, prevensjon fantes ikke og bikkja måtte jobbe. Ergo komponerte gjeteren et skjørt som slapp avfall ut, mens intet ondt kom inn. Da disse to giftet seg ble de boende i Barndommens dal og fikk etter hvert Storesøster og Fruen.
Da Fruen var i sin grønne ungdom og hadde sommerjobb på en lokal fjellstue, møtte hun en NAF-sjåfør. Den første sommeren prøvde hun å få storesøster interessert, men neste sommer gjorde hun som kokkene sa og satset selv. Vi bosatte oss ikke i Barndommens dal, men er lykkelige likevel. Og hvorvidt vi skal la Queenie sommerjobbe i disse fjellstrøkene er vi litt usikre på. Nå har tre generasjoner med yngstejenter fulgt samme spor, kanskje det er på tide med nye jaktmarker?