Fru Storliens adventskalender, juleheftene

Da jeg vokste opp var det meste mindre tilgjengelig enn i dag. Julehefter for eksempel. De ble ikke kjøpt i kiosk. De ble bestilt via skolen og høytidelig delt ut en av de siste skoledagene før jul.
Utpå høsten fikk alle med en stensil hjem, husker dere forresten lukten av de ferske xerox-arkene, og så skulle søsken samarbeid, foreldre telle og lister signeres og leveres innen tidsfrist.
Rektor leverte ut heftene, og rektor på den tiden var en mann vi hadde svært stor respekt for....at han i det hele tatt hadde et fornavn eller at noen skulle finne på å tiltale ham med det var helt utenkelig. Så når han sa at heftene måtte leveres til foreldre og ikke under noen omstendigheter skulle leses før på julaften så gjorde vi det. Antagelig trodde jeg at han ville oppdaget det om vi "jukset"..

Jeg har gjort noen halvveis forsøk på å innføre julehefter her i huset, men de slår ikke helt an. Det virker ikke som om den oppvoksende generasjon forstår vitsen med Smørbukk, Stomperud eller Knoll og Tott. Ifjor ble det et musikkblad og et blad om engelsk fotball...de ble i det minste lest. Tydeligvis er podcast et mer forståelig fenomen enn podagra...På den andre siden blir litt av magien borte, musikkbladet kommer ut hver måned og engelsk fotball er også et stabilt innslag i hverdagen.
Og om de kjeder seg sklir de over på nett, de trenger ikke vente på at Storesøster blir ferdig med sitt blad for å få litt avveksling.

Ved nærmere ettertanke tror jeg jammen jeg skal prøve meg på et par julehefter likevel. OG om du skal ha julehefter så er det kanskje på tide å kjøpe de nå, før butikkene blir altfor utplukka. Og jeg tror det går an å lese de før jul også. Eller nei, jeg tror ikke jeg hadde turt. Den sitter godt i, formaningen fra rektor. Og ved nærmere ettertanke så var det noe helt eget i dette å sitte i stua og lese julehefter, spise en karamell eller to og kjenne hvordan tiden sneglet seg av sted.

Litt morsomt forresten, å åpne Aftenposten i dag og lese anmeldelsene av årets julehefter! Og med tanke på at utvalget tydeligvis er endel større nå enn i min spede barndom så burde det være mulig for dagens unge å finne noe også...Men jul med Nemi? Nja, jeg tror nok jeg går for Flåklypa.



PS
Jeg tror forresten ikke mine barn har eller har hatt en eneste lærer som de har tiltalt med etternavn, Jeg tror knapt nok de vet hva alle lærerne har hett til etternavn...Mye kan sies om skolen før og skolen nå, men jeg er ihvertfall glad for at en lærer nå heter Kåre og ikke Hansen.

Fru Storliens adventskalender, førjulshygge

 

Her i huset pyntes det ikke til jul før det faktisk er jul. 

Det skal  bakes og ordnes, ryddes og vaskes før jeg føler for å hente fram julepynten. 

 Dette henger sikkert også sammen med at vi i mange år hadde guttebursdag siste lørdag før jul. Og de fleste som har hatt barnebursdag i huset vet at det ikke alltid er en gunstig kombinasjon med vattnisser og sarte engler ( vaskes må det også, både før og etter...Særlig det året Høvdingen delte ut konfettiposer til tre av gjestene og bad dem skape litt stemning i stua ).

Men vi tenner lys, vi fyrer i peisen, noen slapper mer av enn andre og vi prøvesmaker julebaksten. 

Rart det der, hvor mye bedre småkakene smaker i første havdel av desember...

Så i dag, på en mandag i advent vil jeg oppfordre dere til å tenne et lys eller ti, puste fra magen og tenke litt over at livet egentlig er ganske bra. Og til dere som flyr som piska skinn mellom juleavslutninger i barnehage, barneskole, turn, korps og alskens andre aktiviteter ungene er med på. Nyt det, selv om kabalen knapt nok går opp. Om noen år sitter de bak hver sin dør og skyper, snapper og chatter med folk (  folk,  ikke foreldre). 

PS.

Det er ganske fint når skinnet fra telysene synes gjennom strikkingen. 

Dette er en fin og overkommelig start i strikkeglede:

Bruk et vanlig glass, mål hvor høyt det er, ta utgangspunkt i garnets strikkefasthet. Altså; hvis glasset er 12 cm, du vil ha et omslag som er 10 cm og strikkefastheten er 12 masker på 10 cm, ja så legger du opp 12 masker. Strikk til arbeidet rekker rundt glasset og fell av. Sy sammen.

Jeg valgte selvsagt enkle tall for strikkefasthet,..

Hvis du har et garn med strikkefasthet 22 masker på 10 cm og du vil ha et ferdig arbeid på 8 cm må du dele 22 på 10 og gange resultatet med 8.. Det blir 17,6 masker, og det nytter jo ikke samme hvor nybegynner du er i faget. Da runder du av til nærmeste hele tall legger du opp 18 masker.

Se der, da fikk vi inn litt matematikk i hverdagen også:-)

Bruk gjerne et litt løst garn, øv på enkle hull ( kast og to sammen ) eller hold deg til rillestrikk. 

Fru Storliens adventskalender, juleverksted

Har du lyst til å ha juleverksted?

Isåfall synes jeg du skal gjøre det, rett og slett. Inviter noen folk du kjenner; barselgruppa, vennene til ungene, klassen, naboene, kolleger. Bare be noen du har lyst til å bli bedre kjent med eller være sammen  med.

 Legg en plan og vær villig til å endre planen underveis. Dette er spesielt viktig hvis det er barn involvert. Barn går lei og du kan risikere å sitte igjen med mange halvferdige objekter i filt hvis du kjører knallhardt på eget prosjekt.

 

Det er lett for meg å si at du bare kan se hva du har i skuffer og skap og lage noe av det du allerede har liggende. Her i huset er det aldri tomt for perler, filt, rester av ullstoff, sytråd og broderigarn. 

Trenger vi noe henter jeg det. 

Du trenger ikke en hel masse merkelige, fancy, glitrende og kule greier. Du kommer langt med tyve cm  hobbyfilt i tre-fire farger, to farger broderigarn og nåler. Glitterlim kan erstattes av neglelakk, som finnes i mange hjem og kanskje finnes det noen halvgamle perlekjeder som kan brukes til pynt. Noen ganger er det slik at jo mindre man har jo morsommere blir det.

Dessuten er det bra for både barn og voksne å bli litt utfordre innimellom, det er fint å måtte tenke litt selv og bruke fantasien.

Ferdige hobbypakker er fristende, men koster ofte en god del. Dessuten er det lite kreativt å følge en bruksanvisning fra a til å uten å måtte tenke selv.

Jeg har holdt noen juleverksted for klassene til de søte små og da klippet jeg alle deler på forhånd. Ikke fordi ikke unger kan klippe, men fordi jeg klipper mer økonomisk. Det er det ene argumentet for kontrollert klipping. Det andre er enda viktigere -  gleden i å sy sammen deler som er like store. Tenk deg selv å skulle sy sammen to hjerter som i beste fall er omtrent samme størrelse. Det får vi ikke håndarbeidsglede av...

Jeg trer nåler også. Ihvertfall i starten. På mine juleverksted syr vi, vi trer ikke nåler.

Og om dere ikke liker å brodere og sy; hva med å lage trådbilder? 

Finn en plankestubb ( eller kjøp en billig brødfjøl i en butikk ), lag et motiv, slå i småspiker, trekk tråd i en eller flere farger. Enkelt, fint og morsomt. 

Bare husk at det ikke trenger å være så dyrt og flott og polert bestandig.

 Det er mye glede i ordentlig håndarbeid

Fru Storliens adventskalender, Juleskjørt

Jeg har holdt endel sykurs i år, og et tilbakevendende tema er hvor mye ( eller dessverre hvor lite ) jeg syr til meg selv. På høstens siste kurs var jeg eplekjekk og lovde på tro og ære å stille i selvsydd på husflidslagets julemøte.

Men, det var dette med tiden da, som ikke alltid strekker til for alt man skal, bør, må og vil.

Løsningen ble å stupe inn i skapet og hente ut det ultimate juleskjørtet.

  

 Jeg har ikke sydd det nå. For å være ærlig så har det hengt i skapet i noen år uten at jeg har klart å finne noen glimrende anledning. Men altså, denne uka fikk skjørtet være med på møte ( og en liten snartur innom butikken ).

Omsøm og redesign er morsomt, men det er  også viktig å kunne se muligheter i det man ikke bruker. Det være seg utslitte gensere, fravokste olabukser eller gamle slips. Her er det altså en duk.
Og hvis du kunne tenke deg et heidundrandes juleskjørt så finner du forklaringen herr: 

Dette trenger du:

-Rundklipt duk i passe størrelse,

- skråbånd 

(-glidelås 20 cm. ) allternativt en knapp

- merkekritt eller blyant

- sytråd 

-knappenåler

- målebånd 

- saks 

-symaskin 

- strykejern.

    

Dette gjør du:

1. Finn midtpunktet i duken

2. Marker midtpunktet med et lite kryss

3.Mål livvidden til den som skal bruke skjørtet, og tegn en sirkel med utgangspunkt i krysset. 

4. Klipp opp 1 cm innenfor opptegning( sømmonn ). 

5. klipp en splitt og sy i glidelås. 

6. sy på skråbånd som kant i livet. Hvis du ikke syr glidelås bruker du samme skråbånd og kanter splitten.

Jeg målte en kakeboks og kom til det gledelige resultat at livvidde=kakeboksens omkrets. Det sparte meg en del måling...

Og husk en ting: skal du ha et rundklipt skjørt så er det bedre å klippe en for liten sirkel til åpning enn å plutselig ende opp med skjørt med strikk i livet fordi åpningen ble for stor. 

Og du, om du ikke synes glidelåssying er livet og lykken...Husk at det kan være lettere å sy i glidelåsen for hånd. Ofte tar det kortere tid, og du har stålkontroll på hvert sting. En annen mulighet er å lage en splitt som du kanter med skråbånd. 

               

Rundklipte skjørt krever mye stoff, og det blir som oftest minst en sidesøm. Stor vidde gir også en nederkant som er lang, og lenger enn lang. Dette er også et godt argument for å sy et skjørt av en avdanket rund duk – du slipper nemlig å falde den..  Jobben er allerede gjort!

Fru Storliens adventskalender, Flettet julekurv

For noen år siden måtte jeg med skam erkjenne at et og annet av barnelærdommen hadde gått tapt, og jeg kunne ikke for mitt bare liv komme på hvordan jeg for noen decennier siden flettet julekurver.

At jeg lærte dette i tide til å innvie tolv ivrige unger i kunsten skyldes to ting:

1. Jeg måtte, rett og slett

og 

2. En tålmodig Høvding med god hukommelse

Kanskje aller mest punkt 2...

Men, det jeg savnet i min jakt på flettede julekurver var en aldri så liten trinnvis forklaring, for oss som ikke har svennebrev som kurvmakere eller er intenst inne i tradisjonell julepynt. 

Og med dette i bakhodet, en kombinasjon av det jeg savnet og det jeg ikke skjønte på egen hånd har jeg satt sammen en liten guide:

1. Lag en mal. Det viktige her er at avstanden fra C til D er like stor, eller helst et par millimeter større enn avstand A til B. Hvis det er omvendt har du ikke mulighet for å trykke den ene delen inn i den andre og du ender opp med en julekurv som sårt trenger en runde under strykejernet ( anbefales forøvrig ikke).

2. Klipp to deler, mot brett i papiret.

3. Begynn fletting. Over, under, sjekk at baksiden blir lik forsiden og at kurven kan åpnes. Hvis noe ser galt ut; begynn på nytt.

4. Jo flere hakk/åpninger du klipper innover jo flere fletninger får du. Et tips kan være å begynne i det små og øke ambisjonsnivået etterhvert.

5. Det er alltid litt fiklete å få den siste remsa gjennom. Og det kan føles som om den bare svever fritt uten å holde de to delene sammen. Ta det helt med ro, når naboen smetter på plass sitter kurva som et skudd og du kan begynne på neste!

Denne stakkaren mangler hank.
Hanken bør være såpass lang at du fint får festet kurva på en grein på juletreet, og passe tykk. Og ja, det er sikkert dumt å si passe tykk, men det er ikke fint med en kjempebred hank på en liten kurv, og en trådtynn hank på en solid kurv ser ikke alltid særlig tillitvekkende ut heller.

hanken festes på innsiden, bruk limstift eller en liten bit med tape.

Det er noen år siden sist jeg kjøpte glanspapir, og derfor var det litt spennende å se på utvalget. Dere vet; skiftende tider, skiftende trender.
Det gjelder tydeligvis ikke glanspapir. Det var nøyaktig de samme fargene som før. Men om du ikke lar deg imponere over fargeutvalget kan du selvsagt bruke annet papir, eller filt. Eller bånd? Hva med never?
Metervare går også an, men da bør du stive opp stoffets vrangside slik at det ikke frynser seg fullstendig opp.

PS.

Innlegget er resirkulert, det har blitt brukt  i desember 2012.

Fru Storliens adventskalender; Julebøker

Jeg har ingen julesanger eller julefilmer jeg MÅ gjennom for å komme i julestemning. 

Jeg liker julemusikk, men det meste begynner jeg bare å grine av, og julefilmer er fint i romjula. 

Men julebøker henter jeg gjerne fram i god tid før jul. Det får så være at de søte ikke-fullt-så små forlengst er ferdige med både Olivia, Findus og Gubben. En av fordelene med å bli voksen er nemlig at man kan lese barnebøker uten å føle seg helt teit. 

  

I tillegg har jeg funnet fram Det lille huset i den store skogen, av Laura Ingalls Wilder, 

Jeg var så heldig at jeg fikk oppleve bøkene lenge før jeg ble servert tv-serien som jeg aldri har blitt fortrolig med.  Søstrene Ingalls går  rundt med syttitallsfrisyrer og kjoler som heller ikke er helt tidsriktige ( og joda, jeg reagerte på frisyrene da jeg var barn også) og alt er litt mer prektig og blodfattig enn i bøkene, 

Les gjerne alle bøkene om igjen, men særlig den første julen i den store skogen er dagens store lesetips. Tenk å ha det sånn dere, så fredelig...

Og selvsagt, Astrid Lindgrens julebeskrivelser. Her presentert med Jul i Bakkebygrenda. 

 . Koste-Kajsas jul er vel enda bedre, men den har jeg  fremdeles ikke klart å lese høyt uten å begynne å gråte og jul skal nå tross alt handle litt om glede også.

  

Hva med deg, har du noen ordentlig gode julebøker?

Det kommer et innlegg om voksenbøker også, der er en av de aller vakreste bøkene jeg vet om med.

young at heart

NB. innlegget inneholder uplanlagt produktplassering

Jeg var på den årlige sjekken hos dyrlegen i går. Og bare så dere vet det - jeg ELSKER dyrlegen min!
Altså, hva er det å ikke elske?
Kos, godbit, ros. Kort sagt - det lille stikket i nakken gjør ingenting. Dessuten er det ofte andre hunder der også - hallo, leketid  tenker jeg da.

I går, da vi satt og ventet på time kom det inn en ganske høytidelig utseende hund, en setter visstnok. Jeg bød øyeblikkelig på meg selv og jodlet av fryd over å se en mulig lekekamerat.
Men hva skjer? Jo, slik forløp samtalen mellom våre matmødre:

Min: Kan hun hilse på?
Den andre: Nei, det er ikke så viktig. Vi har trent på å ikke hilse på alle hunder og nå som han snart er et år går dette ganske bra.
La oss tilføye at dette er viktig å respektere.
Min: Da holder jeg henne unna. Hun er snart 8. men vi har visst sviktet litt i dressurdelen.
Den andre: Ja, det er bare å jobbe. Du skal se det hjelper når hun fyller et år.
Min: Ehhh, åtte ÅR. Ikke måneder.

Ja, jeg har sagt det før og jeg sier det igjen - alder er bare et tall. I går var det forresten åtte år siden jeg flyttet inn her. Jeg håper noen innser at denne merkedagen bør markeres med mer enn vann og tørre kuler.

xoxo Laika
med påholden labb

PS. Bilder fra en tidligere anledning og eska ble fort fjernet. Hilsen matmor som er ganske dyrevennlig men svikter totalt på hundedressur.

Fru Storliens adventskalender; Pepperkakehus

I dag deles et godt og velbrukt tips:

bruk Smørbukk-karameller når du monterer pepperkakehus!

Har du, som undertegnede, stått med et vaklevorent pepperkakehus, svidde fingre og smeltet og deretter stivnet sukker over kjøkkenbenken? Har du, som undertegnede, sverget at dette aldri mer skal skje? Aldri mer pepperkakehus, brent sukker og såre fingertupper?
For noen år siden ringte en tante og gav meg følgende geniale råd: dropp sukkeret og bruk Smørbukk-karameller:

Halvsmelt karameller til tyktflytende og seig konsistens i stekepanne. Dypp enkelt og greit det som skal festes i massen og klem sidene sammen. Fordelen er at det ikke spruter, og hvis massen stivner kan du fort smelte den på nytt.
Og når du har satt sammen to vegger vil det magiske skje:

Karamellene blir karameller igjen, huset er supersolid, muligheten for brannsår er kraftig redusert og det som blir til overs smaker mye bedre enn svidd sukker.

Og forresten, hvis du,  som undertegnede, ikke har de voldsomme ambisjonene om arkitektoniske mesterverk og heller går for et flatpakket ferdighus...kjøp to. Det vil alltid være minst en smadret del og innen du kommer tilbake til butikken er de garantert utsolgt.

Svart fredag og hvit samvittighet

Forrige fredag var jeg, i likhet med ganske mange andre, på Black Friday. Av dette kan man, i følge endel aviser, anta at jeg er av de griske, kjøpesterke som hemningsløst shopper fritt uten tanke på miljø, behov og markedskrefter. Uten tanke på flyktningkriser og klimakvoter rasker jeg med meg billige klær og er overlykkelig over å få slippe å betale mer enn noen små kroner for klær jeg egentlig ikke trenger.
Eller, er det sånn det er?

Eller kan virkeligheten være en annen, eller i det minste noe mer nyansert?
Kan det være at de som står i kø en tidlig morgen faktisk er lykkelige over å kunne kle seg i såkalte merkeklær uten å betale full pris? Vi er en kjøpesterk nasjon, men det er ikke dermed sagt at alle er like kjøpesterke. Noen skal kanskje på jobb klokka 9, hvorfor ikke handle før arbeid mens man kan forvente bedre utvalg enn på slutten av dagen?

Her i huset er det to ungdommer som vokser og har egne meninger. Noen av disse meningene handler om klær; hva som er greit å gå med og ikke minst - hva som ikke er greit å gå med.
Og ja, jeg kunne sikkert brukt mer tid på å markedsføre verdien av egen stil, de indre kvaliteter og alt dette som vi voksne vet er viktig. Men når jeg tenker tilbake på egen oppvekst så ville jeg slettes ikke være meg sjæl og langt ute på viddene hele tiden. Jeg ville ha Levis, Millet, Isba og alt det jeg trodde alle andre hadde. Nå vet jeg jo at ikke alle hadde og at de som hadde ikke automatisk ble hverken lykkeligere eller bedre mennesker av den grunn. Jeg så hva de hadde og jeg ville ha det samme.'

Og jeg  et at om Black Friday hadde eksistert i min oppvekst så ville jeg definitivt drømt om det ultimate kuppet. Nå stod ikke jeg i kø når senteret åpnet grytidlig, og jeg overveide ikke å overnatte noe sted. Men om jeg skulle kledd opp to-tre unger i sports- og  vintertøy fra topp til tå kunne jeg nok vurdert å komme før det ble altfor utplukket på størrelser
På fredag hadde jeg en plan. Jeg skulle ha fire julegaver. Sønnen skulle ha bukse, nye t-skjorter og en genser. Vi kom hjem med dette pluss noen underbukser. Klær jeg ville kjøpt før jul uansett, men som nå kostet litt mindre. Det synes jeg er helt fint. Ikke fordi disse 30-40% redder hele budsjettet men fordi jeg som mor fint kan venne ungene mine til å handle på salg.

Og kanskje var de aller fleste på Black Friday med samme mål som meg - å kle opp seg selv eller nær familie for en litt rimeligere penge og finne noen julegaver. Skulle vi alle heller  sittet hjemme og skammet oss over våre urene kjøpelyst isteden? Og spart  oss selv og pengene til nettshopping på gårsdagens Cyber Monday?

PS.
Noe helt annet er den massesuggesjonen man kan oppleve når en butikkansatt kaster klær utover køa eller om det står 40-50 mennesker i kø utenfor en butikk og vil inn ( da må det jo være noe bra der inne ikke sant..)

Fru Storliens adventskalender

I år blir det, for første gang,  adventskalender her. 

Jeg kan ikke friste med flotte give-aways med sponset innhold og annonselenker,

 men det blir kjekke tips til pynt og gaver man kan lage selv,

bøker man  kan lese og kaker man kan bake og pynte. 

Dagens luke handler om advent; kos, kaos og kalendergaver. 

Ikke vær så harde mot dere selv.  Ikke tenk så mye på hva andre fyller dager og adventskalendere med og gi barna dine minner om en tid hvor man innimellom juleavslutninger, gavehandel, husvask og andre førjulsnødvendigheter faktisk gjør noe sammen.  Det trenger ikke være så mye. Smak på små kakene,  se en julefilm eller to. Bare vær sammen.  Stillhet går fint.  Smarttelefoner innen rekkevidde går fint ( ihvertfall hvis de håpefulle synes det er et must ). Bare sitt litt og kjenn at det er fint å være en gjeng.

I år har vi for en gangs skyld pakkekalender. Men ikke hver dag. Noen dager er det et drops, andre dager er det en gave. Det er flere gaver til Queenie enn til Woody, men sluttsummen er noenlunde lik. De får noe de trenger, noe de selv synes de trenger og selvsagt - noe de absolutt ikke trenger men blir glade for likevel. 

Juleribba

Halloisen!

Som dere vet er jeg et riktig prakteksemplar av sorten Jack Russell. Det dere kanskje ikke vet, er at jeg ikke røyter.  Jeg må nappes.  Ja, du leste riktig.  Nappes. En til to ganger i året. For hånd. 

Det er akkurat så behagelig som det høres. 

I dag var det tydeligvis tid for årets siste avhåring og matfar har gått grundig til verks. Jeg ble litt skuffet, det er kaldt ute og jeg hadde et visst håp om at de hadde glemt å nappe meg. Men neida. Og du og du som det ble nappet. Nå er jeg så myk og glatt som en barnerumpe. 

 Matmor mener jeg er som et stykke fløyel og  rubbet meg både med- og mothårs da hun kom hjem fra jobb i ettermiddag..  Alle har beundret de store ørene og den myke magen min. 

Men jeg føler meg litt uvel;  naken, kald og sårbar. Rett og slett helt ribbet.

Eneste trøst er at det vokser ut igjen.  

Dessuten håper jeg dette betyr at alt av julestell nå er vel og vakkert overstått. Ikke noe mer klipping av klør, bading, sjamponering eller andre ydmykende seanser.

xoxo Laika

for anledningen aldels nyribbet og klar for jul

Rett i garnet

Jeg kom meg ut av den første garnbutikken med alle mine pund i behold. 

Men jeg gikk rett i garnet i den andre butikken. 

Det er jo ikke så lett...hylle etter hylle med de lekreste farger og kvaliteter. 

Jeg prøvde å mumle formanende til meg selv, hinte om det ikke ubetydelige garnlageret hjemme, innspill om tidligere bomkjøp grunnet elendig planlegging.

Hjalp det?  

Neida...

Så her sitter jeg og strikker skjerf. 

 Og hvis det ikke er nok garn så vet jeg av tidligere erfaring om et par nettbutikker med svinedyr frakt som kan supplere..