Juleribba

Halloisen!

Som dere vet er jeg et riktig prakteksemplar av sorten Jack Russell. Det dere kanskje ikke vet, er at jeg ikke røyter.  Jeg må nappes.  Ja, du leste riktig.  Nappes. En til to ganger i året. For hånd. 

Det er akkurat så behagelig som det høres. 

I dag var det tydeligvis tid for årets siste avhåring og matfar har gått grundig til verks. Jeg ble litt skuffet, det er kaldt ute og jeg hadde et visst håp om at de hadde glemt å nappe meg. Men neida. Og du og du som det ble nappet. Nå er jeg så myk og glatt som en barnerumpe. 

 Matmor mener jeg er som et stykke fløyel og  rubbet meg både med- og mothårs da hun kom hjem fra jobb i ettermiddag..  Alle har beundret de store ørene og den myke magen min. 

Men jeg føler meg litt uvel;  naken, kald og sårbar. Rett og slett helt ribbet.

Eneste trøst er at det vokser ut igjen.  

Dessuten håper jeg dette betyr at alt av julestell nå er vel og vakkert overstått. Ikke noe mer klipping av klør, bading, sjamponering eller andre ydmykende seanser.

xoxo Laika

for anledningen aldels nyribbet og klar for jul