Fru Storliens adventskalender, juleheftene

Da jeg vokste opp var det meste mindre tilgjengelig enn i dag. Julehefter for eksempel. De ble ikke kjøpt i kiosk. De ble bestilt via skolen og høytidelig delt ut en av de siste skoledagene før jul.
Utpå høsten fikk alle med en stensil hjem, husker dere forresten lukten av de ferske xerox-arkene, og så skulle søsken samarbeid, foreldre telle og lister signeres og leveres innen tidsfrist.
Rektor leverte ut heftene, og rektor på den tiden var en mann vi hadde svært stor respekt for....at han i det hele tatt hadde et fornavn eller at noen skulle finne på å tiltale ham med det var helt utenkelig. Så når han sa at heftene måtte leveres til foreldre og ikke under noen omstendigheter skulle leses før på julaften så gjorde vi det. Antagelig trodde jeg at han ville oppdaget det om vi "jukset"..

Jeg har gjort noen halvveis forsøk på å innføre julehefter her i huset, men de slår ikke helt an. Det virker ikke som om den oppvoksende generasjon forstår vitsen med Smørbukk, Stomperud eller Knoll og Tott. Ifjor ble det et musikkblad og et blad om engelsk fotball...de ble i det minste lest. Tydeligvis er podcast et mer forståelig fenomen enn podagra...På den andre siden blir litt av magien borte, musikkbladet kommer ut hver måned og engelsk fotball er også et stabilt innslag i hverdagen.
Og om de kjeder seg sklir de over på nett, de trenger ikke vente på at Storesøster blir ferdig med sitt blad for å få litt avveksling.

Ved nærmere ettertanke tror jeg jammen jeg skal prøve meg på et par julehefter likevel. OG om du skal ha julehefter så er det kanskje på tide å kjøpe de nå, før butikkene blir altfor utplukka. Og jeg tror det går an å lese de før jul også. Eller nei, jeg tror ikke jeg hadde turt. Den sitter godt i, formaningen fra rektor. Og ved nærmere ettertanke så var det noe helt eget i dette å sitte i stua og lese julehefter, spise en karamell eller to og kjenne hvordan tiden sneglet seg av sted.

Litt morsomt forresten, å åpne Aftenposten i dag og lese anmeldelsene av årets julehefter! Og med tanke på at utvalget tydeligvis er endel større nå enn i min spede barndom så burde det være mulig for dagens unge å finne noe også...Men jul med Nemi? Nja, jeg tror nok jeg går for Flåklypa.



PS
Jeg tror forresten ikke mine barn har eller har hatt en eneste lærer som de har tiltalt med etternavn, Jeg tror knapt nok de vet hva alle lærerne har hett til etternavn...Mye kan sies om skolen før og skolen nå, men jeg er ihvertfall glad for at en lærer nå heter Kåre og ikke Hansen.