Entschuldingen, aber langsam

Det er merkelig hvordan årene har en lei tendens til å snike seg innpå oss...Altså, jeg vet jo at jeg blir eldre, og det er helt greit. Men når man begynner å telle bakover, for eksempel til hvor lenge det er siden tysktimene på videregående...Huh, det er ikke rart at ordforrådet minker.
I helgen var jeg med Queenies orkester til Tyskland, gjenvisitt til et ungdomsorkester vi hadde besøk av i juni. Fantastisk tur, torsdag til søndag, besøk på tre julemarkeder, god til å ordne julegaver, blir bedre kjent med andre foreldre og drikke kaffe mens ungdommene øvet, flott konsert med tyske og norske musikanter. Og altså - en gyllen anledning til å friske opp tysken.

Jeg var glad i språk på skolen, og liker å tro at jeg kan gjøre meg sånn noenlunde forstått på tysk. Jeg tror også at jeg kan kjøpe kaffe og togbilletter på fransk og italiensk...Men hva skjer?
Jo, jeg står i kassekø og tenker ut en skikkelig flott setning. kanskje Enschuldingen, wie viel kostet es ( som jeg er relativt sikker rpå betyr, unnskyld, hva koster denne)
Og så får jeg en kanonade tilbake, og jeg aner ikke hva de sier. Kanskje sier de 40 euro,. Eller enda verre - den koster egentlig 40 euro, men siden det snart er jul har vi et spesialtilbud hvis du kjøper to. Da betaler du bare 75 euro. Enda bedre blir det hvis du slår til og kjøper tre, da får du den siste aldeles gratis. Eller noe lignende. Det kan forsåvidt også hende at de sier - det raker deg ikke. Du er for gammel for glitrende øyenskygge. 

Responsen min er uansett fast - Do you speak English, please?
Og så lunter jeg ut, med handelen min, og lover meg selv at neste gang skal jeg gå over til engelsk rett etter Guten Tag. Men holder jeg det løftet? Neida, det er jo like morsomt hver gang. Og innerst inne håper jeg at jeg en gang skal treffe en superpedagog som med bunnløs tålmodighet og et minimalt antall ord loser meg gjennom en hel samtale hvor jeg får oppgitt pris, blir innvilget en liten rabatt og klarer å tilegne meg en bærepose. Alt sammen på et språk.
For ærlig talt, jeg trenger bare en pris og en pose ( og kanskje et lite språkkurs ).

Hah, den skjønte jeg. Julemarked.
Men å spørre etter veien til julemarkedet var verre. Det var noe med høyre og venstre og rett frem til du kjenner duften av gluhwein og bratwurst. Tror jeg.