Kreativ sommeruke, oppsummering

Vi har valgt å holde et ganske stramt opplegg på sommerukene våre. Det er to aktiviteter hver dag, med bytte etter lunsj. Vi har en lærer og en assistent på hver aktivitet og i tillegg har vi en daglig leder som er litt overalt.
Jeg har vist noen bilder og skrevet litt hver dag, men her kommer den hele og fulle oversikten:

mandag:
strikke;  legge opp 16 masker og strikke rillestrikket slange.
pusse krakk, olje, surre opp sjøgress og begynne å flette sete.

tirsdag:
Fortsette med krakken
Plantefarging. Fire farger, bjørkeløv i to ulike gryter, steinlav og navlelav.

onsdag
Spikking av fugler, leker, minkepinner
Trykke på ullstoff, sy sammen ullstoff og skinn til pute. Vrenge, fylle og sy sammen

torsdag
Batikkfarging av t-skjorter, ulike teknikker.
Fritt broderi med plantefarget garn. Deltakerne fikk ullstoff oppspent på blindramme slik at det ferdige broderiet enten kan brukes slik det er eller settes i glass og ramme. Siden stoffet er oppspent unngår vi bulker og sammentrekninger.

fredag
Bake tjukklefser, kjevle ut, legge på takke, snu. Smøre på og gjøre klart til servering.
Gjøre ferdig det som ikke er ferdig.
Lage utstilling, ønske velkommen, vise rundt foreldre og andre gjester.

 

 

 

 

 

 

 

 

Selvsagt vil vi at alle skal bli ferdige med alt, men noen ganger strekker hverken tiden eller engasjementet til og da er det en vurdering om vi voksne skal gjøre ferdig prosjektene på kveldstid eller om vi skal la deltakerne ta med en ikke-helt-ferdig-produkt hjem. I år var det et par deltakere som ikke ble ferdige med krakkene sine. De fikk med sjøgress hjem og bør klare å fullføre på egen hånd. En viktig lærdom er nemlig også at man bør følge med på beskjeder og bruke den oppsatte tiden til noenlunde strukturert arbeid ( vi har gode pauser i løpet av dagen).


Noen husflidslag har løsere opplegg, de har arbeidsstasjoner og lar deltakerne velge friere mellom aktivitetene. Vi snakker litt om det vi også, at det kanskje kunne være en tanke å prøve dette.
Men så er det så greit for oss som planlegger når vi til enhver tid vet hvor mange deltakere vi har på hver gruppe. Vi vet hvor mange materialpakker vi skal ha klare hver dag,hvor mange meter sjøgress vi bør ha i hus, hvor mange saueskinn vi skal skjære i passe store biter og hvor mange bunter med garn til plantefarging.
Og om ungene ikke liker det vi gjør der og da så javel, da får de bare holde ut. Enten kan de prøve og prøve, de kan sette seg rolig og fortsette med et annet halvferdig prosjekt eller de kan bare sitte i ro uten å forstyrre de andre. De fleste barn er i stand til å kjede seg i to og en halv time uten å ta varig skade av det og mest sannsynlig vil dagens andre prosjekt være morsommere...
Det interessante er at de aller, aller fleste setter seg rolig ned og prøver. Selvsagt er det noen som har mer spring i beina enn gjennomsnittet, og noen som er litt stille og som hjertens gjerne samler inn navnelapper, bærer vannmugger og fruktfat. Noen trenger plaster, andre trenger ti minutter med en bok.
Alle sammen trenger å oppleve gleden i å lage noe varig.